Det er som om noen har lovet meg en overraskelse jeg bare går og venter på, men som jeg gradvis innser at ikke kommer likevel - og jeg blir sittende igjen med en blandet følelse av å ha blitt lurt og av at ingenting kunne svart til forventningene uansett.

Hvis du vet hva kjærlighet er, vet du umiddelbart at den ikke er farlig.

Å være menneske er å være annerledes. Ingen er som alle andre!. At alle mennesker er like mye verd, betyr at du og jeg skal utvise aktelse for hva jeg liker å kalle ulikhetens likeverd!

Be aldri om unnskyldning for at du er den du er - og vær kompromissløs i kampen for homokjærligheten og homoseksualiteten. Kjærlighet kan ikke graderes. Det er like ille å være 70 % akseptert, som ikke akseptert.

Den som har vært elsket, blir aldri glemt.

Å elske var å gi slipp, å våge gi seg hen, ønske å gi seg hen. Å elske var å føle så sterkt for noen at det vant over angsten. Og å våge å stole på en annen, helt og fullt. Det var å føle mer for en annen enn for seg selv.

Vi mennesker overlever det utruligste, om vi må.

Kjærligheta lyt ein ta vare på om ein finn den, la hun til, - uansett når i livet det skjer. Kjærligheta har ingen alder, ikkje slik e ser det.

Tiden leger ikke alle sår, men den la en skorpe over sårene. Det var en viss hjelp i det og, selv om skorpen over hennes sår ennå ikke var mer enn en tynn hinne.

Og lykka er ikkje ein permanent tilstand - den er som stjerneskudd i ei mørk natt, som lyser opp og gir oss små lykkestunder som vi kan leve lenge på.

Bare gråt de, det er legedom i slik, sa Karen [...]

[..] valgan vi tar gjenspeile de verdian vi har, ka som betyr nokka for oss.

Livet består av medgang og motgang, og det e i motgang man blir kjent med sæ sjøl, det e i motgang man får visst kass stoff man e laga av. Vi menneska e utstyrt med fri vilje, valgan vi tar gjenspeile de verdian vi innehar, ka som betyr nåkka for oss.

Ingen kjenner timen, det er det bare vårherre som gjør.

Å ha tillit til hverandre, være trygg på den annens følelsa, e grunnstein eller bærebjelken i et forhold, etter mi mening. Uten den vil alt rase sammen før eller seinare.

Å tilgi sæ sjøl e viktig, først da kan man oppnå fred inni sæ, få sinnsro. Man blir også bedre i stand til å forstå og tilgi andre.

Å dvele med fortida og klandre dæ sjøl over avgjørelsa som ikke kan gjøres om, hindre dæ i gå videre.

Gi barn kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet. Kjærlighet er det viktigste av alt for et barn. Får barn kjærlighet, blir de også trygge, har Astrid sagt.

En sannhet oppstår i ethvert langt ekteskap, og sannheten er denne: Ektefellene våre kjenner oss noen ganger bedre enn vi kjenner oss selv.

Det er underlig hvordan våre liv viser seg å bli, tenker jeg. Øyeblikkets omstendigheter, når det senere kombineres med bevisste avgjørelser og handlinger, og lassevis med håp, kan etter hvert hamre ut en fremtid som synes forutbestemt.