For virkelig å forstå tror jeg du må se det, sa han langsomt.

Stol på folk, kunne han si til meg, helt til de deg en grunn til å ikke gjøre det. Og da skal du aldri vende ryggen til.

"Mannfolk tror at de kan snakke seg ut av alt mulig, de vil bestandig ha det de ikke kan få."

"Dette sier du bestandig, men det er ikke sant. Du så knapt på meg"
" Det kunne jeg ikke. Du var den vakreste jenta jeg noengang hadde sett. Det var som å prøve å stirre rett inn i solen."

"Jeg kysset deg god natt," sier jeg.
"Nei, sier Ruth til meg, og stemmen synker og blir lav og forførerisk. " Jo visst kysset du meg, men det var ikke bare et godnattkyss. Selv da kunne jeg føle løftet i det, løftet om at du ville kysse meg akkurat slik, for bestandig."

" Han trodde at hvis mennesker fikk et valg , ville de fleste gjøre det riktige, selv når det var vanskelig. han trodde også at det gode nesten alltid vant over det onde. Likevel var han ikke naiv. "Stol på folk," kunne han si til meg, "helt til de gir deg grunn til ikke å gjøre det. Og da skal du aldri vende ryggen til." "

Hun sa at for å helbredes må man noen ganger åpne gamle sår.

Alle må på ett eller annet tidspunkt dra, Isabel. Livet handler om å komme ogLivet handler om å komme og å gå.

Bare fordi man vet hva man vil ha, betyr det ikke at man får det.

Jeg tror at fakta bare er en del av et menneskes historie. Personlig erfaring har mye å si. Jeg kan ikke spørre en bok om hvordan det kjentes å overleve bombeangrepet.

Hva er vitsen med å huske en hendelse hvis du har glemt hva denne hendelsen fikk deg til åføle. Hvordan den påvirket dem rundt deg. Hva den fikk dem til å føle. Da ville du ikke ha lært noe som helst, og ingen andre heller.

[...]Har du ikke kjennskap til historien, har du ikke kjennskap til noe som helst. Du er et løv som ikke vet at det henger på et tre.

Å få noens tid. At noen gir meg av sin tid.
Det er en gave så stor, så stor.
En kollega kommer hit og leser skjønnlitteratur med vakker stemme.
Han sitter ved sengen min der jeg ligger mens sondematen pumpes inn. Vi har lys tent, og jeg vil at den boken aldri skal ta slutt.

Vi trenger hverandre så inderlig vel. For du og jeg, vi er som et tre som er delt i to. Og hvis det ikke blir satt sammen igjen, så dør treet.

Jeg skrev at jeg elsker deg, selv om jeg hater de tre orda, de er ødelagt av unge folk som leker voksne folk.

Jeg visste ikke det om sorg, at sorgen også er å få et lass av store og små spørsmål spadd over seg.

Da vi kom ut av kirka etter båreandakten og opp på den grønne plenen mellom alle gravstøttene, ble jeg først forundra over at fuglene kvitra, at bladene liksom vinka fra trærne, at folk gikk forbi på veien som om alt var som før. Som om jeg hadde ikke hadde sett faren min død for første gang. Eller for den saks skyld; *sett faren min for aller siste gang. *

Jeg visste ikke det om sorg, at det føles som å ha kroppen fylt av betong. Ubevegelig på innsiden av kroppen.

Uflaks, sier folk. Selv politiet bruker det ordet. Men ordet er så lite. Uflaks er å velte et melkeglass. Ikke rekke bussen. Sette buksebeinet fast i sykkelkjedet. Sånne ting er uflaks. Å dø. Det er større enn uflaks.

Når man er født i en kropp som stemmer overens med hodet, tenker en sikkert ikke mye på forholdet mellom kropp og hode, men jeg er bevisst på denne feilen hver eneste dag.