Barn er utrolige. Sivert trodde hun var i Amerika. Nå, litt senere, har han fortalt meg at hun er i lufta, leser Ole Brumn og er glad. Jeg tror vi har mye å lære av dem, hvordan de i det ene øyeblikket kan ha det helt forferdlig, og kun noen minutter senere føle at alt er som det skal være, og smile igjen. De er gode på leve i nuet.

Noe av det viktigste jeg har fått erfare de siste fire årene, tror jeg er nettopp det å leve livet fullt ut i begge ender av skalaen. Med det mener jeg å oppleve de verste nedturene man kanskje kan tenke seg, men også noen av de største oppturene og gledene jeg tror man kan oppleve. Jeg tror det er enormt viktig å la seg <<leve>>begge deler. At man må tørre å la seg selv kjenne på smerten for også å få vikrelig utbytte av toppene. Det jeg prøver å si , er at jeg tror mange mennesker gjør mye for å skåne seg selv for det som er vondt, trist og smertefullt. Ved å gjøre dette, blir resultatet at alt blir litt middels, tror jeg. Det skal vanskelig la seg gjøre å leve bare på de gode dagene.

Jeg sier: Lev ut drømmen. Ikke bli gammel og bitter over ting du ikke fikk gjort. Lev!Nyt! Og ikke minst: Elsk!

Har du noen gang tenkt på hvor spesiell en enkelte dag er? Man opplever aldri den samme dagen to ganger. Rutinene og vanene er der, men ikke den samme dagen.

Det er mange som er flinke til å nyte nuet, men jeg tror alle som legger planer for fremtiden helt fram til pensjonisttilværelsen, har en arroganse i seg. Først da er det lov å slappe av og nye mest mulig. Alt det man har jobbet opp. Man jobber i 45 år, for så å bli pensjonert, slik at man kan nye livet. Men er det sikkert man er her når man er pensjonist, da?

Det er viktig med slike øyeblikk som vekker deg og minner deg på hva du er så heldig å ha. Nyt det og ta vare på alle som betyr noe for deg.

Desverre er det mange som rett og slett ikke gir kroppen den tiden og respekten den fortjener. Det viktigste er å lære seg å lytte til hva den forteller.

Jeg var allerede klar over at ingenting kom til å bli som før igjen. At livet mitt var snudd opp ned. vips. på noen sekunder.

Så da jeg ble syk, skjønte vi plutselig litt mer av dette å prioritere riktig. Å være sammen og nyte tiden vi hadde sammen med hverandre. Dette har blitt mer og mer viktig for oss begge etterhvert som sykdommen har strammet taket - både tiden med hverandre og tiden med familien. Det er den viktigste tiden man har.

P.s: Livet er 10 prosent hvordan du har det, og 90 prosent hvordan du har det[...]

Det finnes en lærdom i alt, og alle gaver, utfordringer og erfaringer kan brukes videre. Uten dem er livet ingenting. Hvordan føle glede om man ikke har følt sorg? Hvordan føle kjærlighet om man ikke har følt hat? Hvordan føle livet om man ikke har følt døden nært?

Hver dag er en gave!Hver eneste time,dag,uke og måned, og hvert eneste år, bør takkes for.

Har tenkt litt på dette i det siste. Jeg har nemlig fått det for meg at hver kveld er lille juleaften , og hver dag er juleaften. Og hvis man tenker seg om, bør man vel glede seg til hver neste dag man får?

Det viktigste er ikke å ha rett, men å våge å tenke selv

Kjærligheten misunner ikke,
opphever seg ikke,
stenger ikke ute,
kritiserer ikke,
fordømmer ikke,
klamrer ikke,
krever ikke,
truer ikke,
lyver ikke,
hevner ikke
og bærer ikke nag
for en uretts skyld.

Kan ikke du
leve uten meg,
kan ikke jeg
leve med deg.

Forelskelsen er blind,
kjærligheten ser.

Forelskelsen fordrer,
kjærligheten skjenker.

Forelskelsen prater
kjærligheten lytter.

Forelskelsen er sjalu,
kjærligheten unner.

Forelskelsen binder,
kjærligheten befrir.

Det gode må holdes levende ved daglig bruk. Det må velges på nytt, gang på gang, og det krever mot og visdom.

PÅ EVIGHETENS TAVLER

Ingenting forsvinner. Alt
blir uutslettelig risset inn
på evighetens tavler.
Om bare en fugl flyr gjennom solfallet,
to mennesker veksler noen vennlige ord
ved postkassa om morgenen, eller
et spor snør langsomt igjen innpå skogen,
så vil disse små, små tingene
bli bevart i den universelle bevissthet
så lenge dagene gryr, i øst,
nettene senker sin nåde over jorden.

Det finnes en hukommelse i rommet,
en altfavnende kosmisk hukommelse
som opphever Tiden
og forener alle ting
i et eneste stjernehvitt NÅ.

~ Hans Børli

Å lese er som å drikke. Noe løsner. En forankring gir slipp.