Du går din veg

Eg óg går din veg

FOR GAMMEL

Jeg er for gammel
til å lære navnene
på de nye morderne
Han her
ser sliten og sympatisk
oppofrende ut, professoraktig
Han ligner litt på meg
da jeg drev og underviste
kronisk sinnslidende
i en radikal variant av buddhisme
Han gir ordre
om å brenne familier levende
og lemleste småbarn,
alt i opphøyde gamle
vismenns navn
Antakelig kjenner han
et par av sangene mine
Alle de der
alle de som bader hendene i blod
og tygger innvoller
og skreller hoder
alle danser de
til Beatles
de forgudet Bob Dylan
Kjære venner
det er ikke mange igjen av oss
stilnet
alltid skjelvende
gjemt blant blodhekta
fanatikere
mens vi er hverandres vitner på
den gamle råskapen
den gamle arkaiske råskapen
som har drevet ut
hjertets varme lyst
ydmyket evolusjonen
og gjort oppkast av bønn.

Thousand Kisses Deep

The autumn slipped across your skin

Got something in my eye

A light that doesn't need to live

And doesn't need to die

A riddle in the book of love

Obscure and obsolete

Till witnessed here in time and blood

A thousand kisses deep

Disturbed this morning

Ah. That.

That's what I was so disturbed

about this morning:

my desire has come back,

and I want you again.

I was doing so fine,

I was above it all.

The boys and girls were beautiful

and I was an old man, loving everyone.

And now I want you again,

I want your absolute attention,

your underwear rolled down in a hurry

still hanging on one foot,

and nothing on my mind

but to be inside

the only place

that has no inside,

and no outside.

DEI ELDRES SORG

Dei gamle har vennlege sinn.
Ungdommen er yr og heit.
Kjærleiken er kanskje blind.
Ikkje begjæret, G-d veit!

LENGSELENS BOK

Jeg når ikke fjellene
Systemet er nede
Jeg lever på piller
Som jeg takker G-d for

Jeg fulgte undervisningen
Fra kaos til kunst
Begjæret, en hest
Depresjonen, en vogn

Jeg seilte som en svane
Jeg sank som en stein
Men tiden, langt borte
Hinsides det latterlige

Min side for hvit
Mitt blekk var for tynt
Dagen ville ikke skrive
Det natten førte inn

Og dyret mitt hyler
Min engel, opprørt
Men jeg tillates ikke
Et spor av anger

For noen vil bruke
Det jeg ikke kunne bli
Mitt hjerte vil bli hennes
Upersonlig

Og hun vil trå over stien
Og hun vil se hva jeg ser
Min vilje delt på midten
Imellom, frihet

Våre liv vil støte i hverandre
I mindre enn et sekund
Det endeløse oppholdes
Døren, vid åpen

Og da vil hun fødes
Til noen som deg
Det ingen har gjort
Fortsetter hun med

Jeg vet at hun kommer
Jeg vet hun vil se
Det er det som er lengselen
Og dette er boken

ANDRE FORFATTERE

Steve Sanfield er en stor haiku-mester.
Han lever på landet med Sarah,
sin vakre kone,
og han skriver om de små tingene
som står for alle tingene.
Kyozan Joshu Roshi,
som har ført hundrevis av munker
til full oppvåkning,
henvender seg til den samtidige
utvidelsen og krympingen
av kosmos.
Jeg bare babler i vei
om en utsøkt ung kvinne
som kneppet opp buksene
i frontsetet på jeepen min
og lot meg ta på
livets kilde
siden jeg selv var så langt unna den.
Jeg må bare si det, mine venner,
Jeg foretrekker mine greier fremfor deres.

JEG SKREV AV KJÆRLIGHET

Jeg skrev av kjærlighet.
Så for penga.
For sånne som meg
samma kan det være.

– 1975

MIN TID

Min tid renner ut
og ennå
har jeg ikke sunget
den sanne sangen
den store sangen

jeg tilstår
at jeg ser ut til
å ha mistet motet

et blikk mot speilet
et gløtt inn i hjertet mitt
gir meg lyst til
å holde kjeft for alltid

så hvorfor krøker du meg her
Herre over mitt liv
krøker meg ved dette bordet
midt på natten
i undring over
hvordan å være vakker

Body of loneliness.

She entered my foot with her foot and she entered my waist with her snow. She entered my heart saying, "Yes, that's right". And so the Body of Loneliness was coverd from without, and from within the Body of Loneliness was embraced. Now every time I try to draw a breath she whispers to my breathlessness, " Yes, my love, that's right, that's right".