2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kan gamle bikkjer lære nye triks? Hver kveld går Frank Berg tur med bikkja, Betsi. Det er det siste han gjør før han går til ro, og de to tar alltid samme ruta, seint og etter at naboene i husbankvillaene har lagt seg. En kveld står det en Toyota ved den så vidt opplyste snuplassen i enden av gata. I bilen sitter en mann, sammenkrøket i forsetet. Bildøra åpner seg bak Frank, og et ansikt han ikke kjenner, spør: Er det deg, Frank Berg? Slik møtes de gamle naboguttene igjen etter at Henrik Husten forsvant førti år tidligere. Hvordan samler de trådene igjen og får oversikt over tida som har gått? Og hvorfor kom Henrik tilbake? Da Henrik Husten kom hjem er en varm roman om Nittedal, om aldrende menn og deres daglige ritualer, og om hvordan våre fedres synder kan gå i arv eller sende oss ut i en bane av nye livsmuligheter. Det som er lukket kan også åpne seg. Om forfatteren: Bård Nannestad (f. 1967) er oppvokst i Nittedal, og bor i dag i Arendal. Han arbeider som psykiatrisk sykepleier, og debuterer med Da Henrik Husten kom hjem.
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788241908071
EAN 9788241908071
Språk Bokmål
Sider 283
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Sørlandets litteraturpris 2013
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Møtet mellom Frank Berg og barndomsvennen Henrik Husten, en stille kveld på en vei i Nittedal, førti år etter at de sist så hverandre, er opptakten til denne boka. De gamle vennene tilbringer en kveld sammen før Henrik forsvinner igjen.
Jeg opplever dette som en meget godt fortalt historie. Man føler mens man leser denne boka. Kjenner på uvissheten som Frank føler, behovet hans for å forstå, man lurer på hvor Henrik er blitt av, kjenner ubehaget ved brikkene som ikke er på plass. Etterhvert forstår leseren hvorfor ting ble som de ble, og hvorfor Henrik og Frank er blitt til dem de er. Handlingen går rolig fremover. Du rekker å bli nysgjerrig før nye brikker faller på plass.
Forlaget setter denne i kategori med Berlinerpoplene - jeg forstår hvorfor. Dette er en bok som er verdt å lese. Spent på å høre hva andre synes om den!
Herlig, fornøyelig, litt trist, og veldig godt fortalt historie om to barndomsvenner som møtes etter 40 år. Boka er bygd opp rundt dette møtet mellom Frank og Henrik, og vi får hele tiden nye innblikk i deres liv gjennom tilbakeblikk og dialog mellom de to. Boka går rolig fremover, det er ikke noe stress her. Samtidig er det ingen dødpunkter, jeg som leser vil lese videre hele tiden.
Hva er det som gjør oss til de vi er? I denne historien får vi noen forklaringer som kan si oss litt om hva som har gjort at Frank og Henrik er blitt de de er, og hvorfor de handler og har handlet slik de har gjort. Veldig godt fortalt, gode setninger, lettlest, spennende. Samtidig fortalt på en slik måte at jeg humrer underveis, jeg ser mennene sitte der og prate, ser de være stille sammen, ser de dele sine bakgrunnshistorier uten at noe blir sagt. Franks kjærlighet til hunden sin er godt beskrevet, samt vanskelige valg som må tas etterhvert.
Kort sagt en god roman som jeg anbefaler på det varmeste til alle elskere av god litteratur, som gir deg litt å tenke på, som gir deg humrende stunder, som gjør at du gleder deg til å ta frem boka igjen.
Dette var boka si det! Nøyaktig slik jeg liker, med godt språk, gode skildringer av mennesker og miljøer, en stillferdighet, litt vemod, men også optimisme. Historien hadde akkurat den nerven som skal til for at man får lyst å bla videre, samtidig som boka ikke er spekket med handling. En favoritt hos meg i alle fall.
Boken er en varm menneskeskildring om to eldre herremenn, som etter førti år treffes igjen og nøster opp i sine liv. Den er koselig og tankevekkende, hva er egne valg og hva kommer av fordommer og forventninger fordi man er den man er? Les hele min omtale på ritaleser.com
Jeg valgte å lese boka ut fra min oppvekst i samme kommune som bokas handling foregår i. Det var noe spesielt å lese om steder der jeg gikk/ var kjent og på samme tid som boka omhandler. På mange måter kunne det ha vært meg som det handlet om, selv om jeg vokste opp i en annen del av kommunen og min vei ut i verden ble ganske annerledes. Gjennkjennelsesgraden til min egen oppvekst var stor og likevel veldig forskjellig. "Livet hadde nok fått et annet innhold enn det fikk, ...". Dette er vel kanskje noe som gjelder for de fleste av oss litt opp i årene.
Boka var grei og lettlest, ville gjerne lese videre for å se hvordan det går. Men likevel mangler det noe, boka blir for enkel - en bok jeg aldri ville ha lest om det ikke var for felles oppvekststed.
Men for all del, dette er min subjektive opplevelse, les boka og si din egen mening.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHele min historie bærer preg av at jeg har vært en betrakter som har bivånet begivenhetene på avstand. Det var alltid rundt alle andre det skjedde noe. Rundt meg har det vært stille.
Hvis jeg ikke hadde vært så feig og blitt værende da jeg så Henrik gjennom loftsvinduet den gangen da han reiste.
Hvis jeg hadde klatret ut av vinduet og løpt etter, hva kunne ikke livet blitt da?
Det er stille fra kjøkkenet. Det er bare husets egne lyder som er i omløp. Et sus på loftet, et vindu som trekker, et knirkefritt i trappa, lyder jeg er vant med, som er en del av stillheten her.
Det er så stille som det alltid har vært i dette huset.