Du må være oppmerksom for ikke å bli manipulert av andre, uansett hvor gode deres intensjoner er. Du må redde deg selv fra så mange velmenende mennesker, velgjørere, som stadig vekk råder deg til å være det ene, å være det andre. Lytt til dem og takk dem. De mener ikke noe vondt - men det er det de gjør.
Lytt kun til ditt eget hjerte.
Det er din eneste læremester.

Ved fødselen er du ikke født som et tre, du er bare født som et frø. Du må vokse til du begynner å blomstre, og den blomstringen vil være din tilfredstillelse, din fullbyrdelse. Denne blomstringen har ingenting med makt å gjøre, ingenting med penger å gjøre, ingenting med politikk å gjøre. Den har bare å gjøre med deg; det er en individuell utvikling. Du må bli en lovprisning for deg selv.

Tanker er erstatning for tilstedeværelse.

Hele ideen om at barna er din eiendom er gal. De er født gjennom deg, men de tilhører deg ikke. Du har en fortid, de har bare en fremtid. De kommer ikke til å leve i samsvar med dine ideer. Å gjøre det vil nesten være det samme som ikke å leve i det hele tatt. De må leve i overensstemmelse med seg selv - i frihet, i ansvar, i fare, i utfordring.

Sats alt! Vær en gambler! Risiker alt, for neste øyeblikk er ikke sikkert, så hvorfor bry seg? Hvorfor være bekymret? Lev farlig, lev i glede! Lev uten frykt, lev uten skyldfølelse! Lev uten frykt for helvete og uten grådighet etter himmelen! Bare lev!

Vanligvis tror vi at intellektuelle er intelligente mennesker. Det er ikke sant. Intellektuelle lever bare på døde ord. Intelligens kan ikke det. Intelligens gir slipp på ordet - det som er dødt - og tar bare den levende vibrasjonen fra det.
Det intelligente mennesket følger hjertets vei, fordi hjertet ikke er interessert i ord; det er kun interessert i essensen som ligger i det som omgir ordene. Hjertet samler ikke på innpakningen, det drikker ganske enkelt essensen og kaster innpakningen.

Å være i live betyr å ha sans for humor, å ha en dyp, kjærlig egenskap, å ha lekelyst. Jeg er absolutt imot alle livsfordømmende holdninger. Og respekt for det guddommelige er blitt livsfordømmende. For å gjøre den livsbekreftende må lekelyst, humoristisk sans, kjærlighet og respekt forenes.
Ærbødighet for livet er den eneste respekten for det guddommelige, fordi det finnes ikke noe mer guddommelig enn livet selv.

Jeg prøver ikke å gi dere idealer - å si at du må bli det ene eller det andre. Jeg prøver ganske enkelt å hjelpe deg til å se at du allerede er det du trenger å være.
Bare gi slipp på alle lengsler, alle begjær, alle ambisjoner om å være en annen, slik at du bare kan være det du er.
Jeg ønsker ikke å dra deg bort fra din indre væren. Jeg ønsker å komme nærmere og nærmere din væren slik at du til slutt bare er igjen alene inni deg selv.

Samfunnet har lageret det slik at du vil tenke på ditt eget potensiale. Og hele elendigheten grunner i at du ikke er deg selv. Vær bare deg selv,og det er ingen elendighet og ingen konkurranse,og du bryr deg ikke om at andre har mer,at du ikke har mer. Hvis du vil at gresset skal være grønnere,så er det ikke nødvendig å se på den andre siden av gjerdet. Gjør gresset grønnere på din side av gjerdet. Det er slik en enkel sak å gjøre gresset grønnere.
Mennesket må bli rotfestet i sitt eget potensiale,uansett hva det er. Og verden ville bli så tilfreds at du ikke ville tro det.

En verden av"mer" er det vanlige i menneskets verden. En verden av" ikke å søke etter mer ", ikke søke etter noe mål foran deg, men bare se inn i øyeblikket du er i , hvem du er, og så ta spranget inn i bevisstheten tilstedeværelse.