1990
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen er en frittstående fortsettelse av Sangen om St.Croix (1979). Handlingen utspilles i årene 1955-60 ved Fredrikstad høyere almenskole. Her begynner jentene fra St.Croix på realskolen, for første gang i klasse med gutter. Først nå blir hovedpersonen, Inger Holm, klar over sin homofile legning. Hun har bakgrunn i et borgerlig hjem, faren er lege. Selv ønsker hun å bli forfatter. Vi får også innblikk i kameratenes bakgrunn - Beate, datteren til frk.Halvorsen, Hartvig, sønn av en "tyskertøs" m.fl. Romanen gir et tidsbilde der dønningene etter krigen og rettsoppgjøret er merkbare.
Omtale fra forlaget
Romanen er en frittstående fortsettelse av Sangen om St.Croix (1979). Handlingen utspilles i årene 1955-60 ved Fredrikstad høyere almenskole. Her begynner jentene fra St.Croix på realskolen, for første gang i klasse med gutter. Først nå blir hovedpersonen, Inger Holm, klar over sin homofile legning. Hun har bakgrunn i et borgerlig hjem, faren er lege. Selv ønsker hun å bli forfatter. Vi får også innblikk i kameratenes bakgrunn - Beate, datteren til frk.Halvorsen, Hartvig, sønn av en "tyskertøs" m.fl. Romanen gir et tidsbilde der dønningene etter krigen og rettsoppgjøret er merkbare.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1989
Format Innbundet
ISBN13 9788203162176
EAN 9788203162176
Serie Maxi-bok
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted Fredrikstad
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvorfor er jeg blitt så glad i Inger Holm?
Kanskje fordi hun er intelligent og flink med ord. Eller fordi hun møter verden med en blanding av dyp oppriktighet og lett oppgitt sarkasme.
Eller fordi hun får meg til å forstå det selvfølgelige: At det å forelske seg er like intenst, vakkert og vanskelig uansett hvem den utvalgte er, bare litt vanskeligere når det er en av samme kjønn, siden ingen hadde ventet det.
Eller er det stemmen hennes?
Som her, når hun skal lese opp sin første leder i gymnasiastsamfunnets avis:
"Stemmen er høy og skjelver ikke, selvom hele hun skjelver, men idet hun hører sin egen stemme, er det som om hun blir omsluttet av en egen ensom varme der oppe."
Stemmen i bøkene om Inger - kanskje er den hennes egen - har en varme som omslutter Inger idet hennes liv blir fortalt. Denne varmen gjør at uansett hva Inger tenker og opplever - om det er noe trist, noe fint eller bare noe dumt - så får det betydning. Og det er denne varmen som gjør St. Croix-trilogien til en stor leseopplevelse med mye trøst.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMen det var fint, dette, å oppdage at hun hadde noe, noe å gi dem, noe de gjerne ville ha. Ingenting i verden var som å få de andre til å le. Det gjorde opp for alt som var til å gråte over.
"De ler at det jeg skriver, men jeg er ikke lykkelig," skrev Inger, 15 år, i dagboken sin.
Hvordan få historien til å bli en dans? En lek? En sang og en blomstermark rett inn i unge jenters drømomspunne hoder? Jo. Vær som Winding. Vær intens. Elsk det du sier. Elsk ditt stoff.
Å, velsignet være denne ene sangtimen hver uke alle skoleårene igjennom! Den gjorde opp for så mye i de unge bryst som ikke kunne gjøres opp på noen annen måte.
Det må ha vært vondt den gangen, tenkte Hartvig. Men det var vanskelig å forestille seg hvordan det hadde vært. Han hadde aldri mistet noen selv. Han hadde aldri hatt noen. Det var dét. Ville Inger kunne skjønne hvordan det var? Kunne én sorg på ett område hjelpe en til å forstå en helt annen slags sorg? Hartvig visste ikke.