2012
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Frihet er helsekilde nummer én. Men friheten er nå truet av 0-visjonen: Forsøket på å skape en himmel på jorden, et liv uten risiko og sykdom, et samfunn uten fare og terror. De medisinske ekspertene har designet Den Norske Helsetrøyen som alle må ha på. Men den gir mange gnagsår. Helse er trivsel på egne vilkår. Derfor er fellesskap helsekilde nummer to. For å skape helse, må mennesket leve i et rettferdig og raust samfunn med utviklingsrom for den enkelte. I en rekke skarpe essayer klargjør forfatteren hvordan 0-visjonen skader menneskets og samfunnets helse. Han skriver også ut glade og kloke resepter. Blant legemidlene er: lekelyst, nysgjerrighet, å være fornøyd med nok, å være glad i seg selv og andre som "blandingsmenneskene".
Omtale fra forlaget
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788215009407
EAN 9788215009407
Serie Aktuell
Språk Bokmål
Sider 268
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En frisk og annerledes stemme i den norske helsedebatten. Gid vi hadde mange flere medisinere av hans kaliber!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNull-toleransen vil gjøre samfunnet rent, eliminere sosial og mental forurensning. 0-visjonen vil gjøre livet rent, fjerne flekker, feil og farer. Den springer ut av en forestilling om at hvis vi investerer nok oljemilliarder og nok hjerneceller, kan vi bestyre naturen, designe livet, programmere samfunnet - så hvorfor skal vi godta risiko, ulykker, smerte, lidelse, aldring, død?
Det politiske helseansvaret drukner nå i individuell livsstilspropaganda og i den store ståheien om genetiske, mikrobiologiske og kjemiske risikoer. Prestasjonskravet, tidspresset, fremmedfrykten, mangelen på mening, utrygg bosetting i utkanten, forandringstakten i arbeidslivet, de økende sosiale skillene - slike eksistensielle og politiske forhold har antakelig større betydning for helsen til folk i Norge i 2003 enn en og annen Becquerel, et kugalt prion og en gjenglemt asbestpartikkel. Men biomedisinen og epidemiologien glemmer de eksistensielle og politiske helsedeterminantene.