Det stilles enorme krav til livet. Alt man ikke har, skal man sørge over og bearbeide. En evinnelig poengsamling. Mennesker verden over blir overøst av fasiten på det gode liv og forventes å strebe i samme retning og rope BINGO. Til slutt ha brettet fullt, alle brikker på plass, en perfekt kropp, reisene tilbakelagt, opplevelsene, boligkarrieren, jobben, kjærligheten.

What happiness to sit in intimate conversation with someone of like mind, warmed by candid discussions of the musing and fleeting ways of this world ... but such a friend is hard to find, and instead you sit there doing your best to fit in with whatever the other is saying, feeling deeply alone.

Det er først når man begynner å løpe fra seg selv, at djevelen drar på seg støvlene ...

Heilo. Fjellets ensomme fugl, tynn og alvorlig.
En fugl som følger deg når du er ute og går, passer på deg, men alltid på trygg avstand. Som om den er redd for å få seg en venn, men likevel trenger noen som lytter når den synger om sin ensomhet.

Det er et lys i alt som lever. En flamme som brenner i hver og en av oss, fra før vi blir født, og som holdes i live av menneskene rundt oss.
Brenselet, det er troen på fremtiden og følelsen av å være ønsket, følelsen av tilhørighet.
For hvert nederlag og hver avvisning å flakker flammen, blir svakere og svakere helt til det bare så vidt er en glød igjen ...