Mads Rage
Lofotveggen
av Stig Aasvik (forfatter).
Cappelen Damm 2017 Innbundet
Kjøp boken hos
Mads Rages eksemplar av Lofotveggen
Lesetilstand
Har lest denneHylle
romaner og novellerLesedato
2018
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Lofotveggen veves Stig Aasviks fortid og nåtid sammen i en bevissthetsstrøm; oppvekst, reisene til farens hjemsted i Lofoten, familieliv, jobbsøkerkurs; små og større hendelser, små og større sår, vanskelige og vonde opplevelser, alt velter fram, vrenges og forstørres. Lofotveggen er en ambisiøs roman, en kompleks, musikalsk, mørk, drømmende og lyrisk fortelling om å være menneske, her og nå.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788202542047
EAN 9788202542047
Serie Stig Aasvik (1)
Språk Bokmål
Sider 317
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 4 1 0 0 0Bokomtaler
Originalt skrevet av Stig Aasvik. Handlingen i boka består av ulike monologer som foregår inne i forfatterens hode - samtidig - og flettet i hverandre.
Jeg kjenner meg veldig igjen i forfatterens filosofiske betraktninger, og i bruddstykker av tanker som hopper att og fram. Ett virvar av alt fra dypere eksistensielle funderinger, til hverdagslige banaliteter. Boka handler også om det å henge seg opp i fortida. Hendelser som det egentlig ikke er mulig å gjøre noe med, og som derfor bare burde glemmes, men som popper opp likevel, og kanskje særlig når man møter motgang i livet.
I dette tilfellet handler det om at forfatteren er blitt arbeidsledig og må gå på NAV-kurs. Dette har bragt ham inn i et negativt tankemønster og ransakelse av egen barndom. Kanskje forklaringen for at han har havnet i en slik situasjon ligger i historien? I oppveksten og samspillet med foreldrene? Tittelen henspeiler på forfatterens trøblete forhold til faren, som er født og oppvokst i Lofoten.
Da jeg leste boka føltes det til tider som om jeg var inne i mitt eget hode, og det var ganske strevsomt. Jeg ble rett og slett sliten av å lese, og mye av det skyldes at boka er uten pauser. Verken avsnitt eller kapittelinndelinger. Det går i ett kjør. Og det er nettopp det som er så originalt med boka, og som gjør inntrykk. For det er jo akkurat sånn det er inne i hodet også. En evig tankestrøm, uten pauser, og med stadige avbrytelser og skifte av temaer.
Årsaken til at jeg ikke gir "Lofotveggen" terningkast seks, er at jeg synes avslutningen var litt skuffende og intetsigende. Var dette alt liksom? Men når det er sagt - det er jo egentlig sånn det er med tankestrømmene våre også. Ingen tydelig slutt eller happy ending. Så på den måten kan man si at forfatteren har fått fram et godt sluttpoeng likevel?
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Jeg var så blakk som bare en tjuefire år gammel litteraturstudent med en forfatter i magen kan være
Så alene man kan være blant andre
Jeg unner ingen å bli fotfulgt av sine egne nerver
Jeg har dager hvor jeg føler meg mer død enn levende. Det har vi alle. Og sånn holder vi det gående
Denne ubestemmelige massen av tid og rom som vi alle er en del av, i forkant og etterkant av der som kalles livet
Hvorfor vikler jeg meg inn i fortida når det fins en framtid?
Dette mørket som minner meg på at jeg forakter meg selv. Dette mørket som tar mer og mer plass, som graver, sultent, dypere og dypere i meg.
Karoline Røyskatt siterer Lofotveggen av Stig Aasvik (side 123)
09:13, 27. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg kan ikke fatte hvordan jeg kan vende siktet innover, inn i mine egne rom, min egen tid, inn i søle og mørke. Hvordan kan jeg skrive såkalt personlig prosa når verden står i brann? Fordi, har jeg merket, jeg ikke kan annet. Fordi, har jeg merket, jeg står i brann. Himmelen, denne festningen, disse januarettermiddagene. Jeg kan stå på balkongen (...), stå og myse mot fargene og lyset idet sola freser fra seg for i dag. Jeg kan høre musikken i meg når den endelig er ferdig. Stillheten finnes, men ikke på en balkong i Hovinveien i Oslo.
Nedbemannet. Det er det jeg er, og i alle ordets betydninger
Jeg kjenner at jeg vil heller forvises til Sibir, som en annen Mandelstam, enn å delta, gi av meg sjøl, dele noe som helst, i dette jobbsøkerkursforumet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
