Ingen hylle
2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En bursdagsfest blir avbrutt av ubudne gjester ...
En aften sent på våren 1912. På kjøkkenet i herregården Sterne begynner forberedelsene til en elegant middag til ære for Emerald Torrington på hennes tyveårsdag. Men så kolliderer et tog bare noen få kilometer unna - og plutselig står en flokk overlevende på døren og forlanger å få tilbringe natten på Sterne.
En av de ubudne gjestene, som viser seg å være alt annet enn en gentleman, blir invitert til å delta på festen. Snart blir selskapet kastet ut i et spill som truer med å sprenge familien i fillebiter. Men da Smudge, Emeralds lillesøster, finner ut at dette er en perfekt anledning til å gjennomføre Det store prosjektet, ender kvelden på en helt annen måte enn man kunne trodd.
De ubudne gjestene er en roman som vil ta leseren med storm. Sadie Jones, forfatteren bak Utskudd og Små kriger, lykkes i å skape en atmosfære av rå villskap, skjult bak en fasade av edvardiansk velstand og vittig munterhet.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205421585
EAN 9788205421585
Omtalt tid 1900-1914
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 308
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lettlest, mørk og morsom bok. Ingredienser: Engelsk herregård anno 1912 som familien står i fare for å miste, vakker mor som har giftet seg på nytt etter å ha blitt enke, søskentrioen Emerald, Clovis (19) og den viltre minstejenta Imogen (Smudge). Emerald skal feire sin 20-årsdag og venter gjester: Venninnen Patience og hennes bror, samt en attraktiv (og rik!) ung nabo er ventet. Stefaren har reist bort for å prøve å få reddet familien fra å måtte selge eiendommen. Husholdersken, som er en gammel venninne av mor i huset, strever for å gi Emerald en verdig feiring. Mor er nokså fjern - spesielt overfor yngstedatteren Smudge som har et hemmelig prosjekt på gang. Det drar opp til uvær, og midt oppi forberedelsene ramler det inn en mengde overlevende fra en togulykke. Herfra og videre skal ikke noe røpes... Jeg likte boka veldig godt, tror forfatteren må ha hatt det morsomt mens fortellingen tok form! Håper den blir filmatisert.
Lady hadde uttrykket til en ponni som kanskje eller kanskje ikke kom til å gjøre som den hadde fått beskjed om.
"Ah, jeg forstår. En vitenskapsmann." Dette siste ble sagt i en trett, fordømmende tone.
"Rødt hår."
"Gud, ja. Og så sjeler han?"
"Nettopp - briller."
"Det kan jo ikke han noe for da, akkurat."
"Det kan du godt si, Florence, men selv om mange trenger briller, er det en helt egen type mennesker som faktisk bruker dem. Takke meg til en lidenskapelig, skjelende mann enn en som justerer synet sitt med små stålbriller for å få full kontroll over seg selv."
Og med det åpnet døren seg, og Florence Trieves, pen og velstelt så nær som en strimmel purre i håret og en forrykt mine, stilte seg overfor dem.