Nyheter formidles på sekunder. Men å formidle forståelse krever tid.

Politisk har Afghanistan blitt ei hengemyr for det internasjonale samfunnet. Jo raskere og mer nervøst man beveger seg rundt i denne myra, jo dypere synker man ned i den. Det er nettopp dette som har skjedd.

Det skal lite til for å bekrefte et inntrykk når det først er skapt.

Afghanistan har en ung befolkning. Dersom generasjonene som nå vokser opp ser at de ikke kan ha forventninger til en bedre tilværelse, så vil frustrasjonen vokse. Dersom de unge ser at lederne beriker seg ved å sette lov og orden ustraffet til side, så vil de følge ledernes eksempler.

Det var ikke vanskelig å få øye på pengemisbruk og dårlig planlagte prosjekter. Under en tur til Kandahar kom jeg forbi et kjølelager for landbruksvarer. Det var et gigantisk anlegg. Da jeg spontant skrøt av anlegget til kjentmannen ved siden av meg, svarte han; ja, det ville ha vært veldig bra dersom dimensjonene hadde vært riktige. Men for øyeblikket er det så stort at drivstoffet for å holde det kaldt er for kostbart for afghanerne. Dermed sto det som et lagerlokale for andre formål og ikke for landbruksvarer som afghanerne sårt trengte.

Afghanere flest ønsker at vi skal bistå dem, men de ønsker ikke at vi skal regjere dem. Uansett hvor mye vi snakker om at afghanerne er i ledelsen, enten det er i militære operasjoner eller sivil utvikling, så er dette fortsatt hovedsaklig et slagord. Det er ikke slik afghanerne oppfatter sin egen situasjon. Og de har rett i sine antakelser.

Karzai har vært konfrontert med en situasjon hvor moderne vestlige samfunn legger premissene for hvordan et konservativt muslimsk samfunn kan omformes til noe som mer ligner oss i løpet av noen få år. Han har møtt internasjonale representanter - en etter en - som er mer opptatt av å fortelle hva de forventer enn å høre hva som er mulig.
De har vært mer opptatt av å kunne rapportere til media hva de selv har sagt enn å høre hva Karzai tenker. Han har vært gjenstand for et bredt bombardement av kritikk fra internasjonale media og kommentatorer. Den genuine dialogen har manglet.

For det andre; hvor mye av bistanden ble liggende igjen i Afghanistan og hvor mye gikk tilbake til giverlandene?
... Samlet sett ble det anslått at 40% av den sivile bistanden gikk tilbake til giverlandene, det vil si om lag 6 milliarder dollar siden 2001. Over halvparten av bistanden var bundet til anskaffelser av varer og tjenester fra giverlandet og bidro derfor ikke til å verken bygge opp afghansk kunnskap eller gi økonomisk vekt.