Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kruttårnet er annet bind i Bjørneboes trilogi Bestialitetens historie. Romanverket er protokollen over hekseprosesser, fra middelalderen til Lenin, og blir en beskrivelse av hvordan mennesker forsøker å drive ut Den Store Angst.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1986
Format Heftet
ISBN13 9788205166561
EAN 9788205166561
Serie De nye klassikerne
Språk Bokmål
Sider 215
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Kruttårnet" - andre bind i trilologien "Bestialitetens historie"
Vi følger den samme rettstjeneren som i "Frihetens øyebilikk". Nå er han en meget priviligert pasient ved et fasjonabelt mentalsykehus i Frankrike, hvor han nyter stor frihet og til og med holder seg med en elskerinne.
Boka er skrevet nærmest som kåseri, og det er fremdeles det ondes problem som står sentralt i rettstjenerens funderinger. Han tar for seg kirkens mange overgrep, og vier stor plass til hekseprosessene. Verken de geistelige eller juristene levnes særlig ære. Videre analyserer han bøddelens rolle i forbindelse med dødsstraffer opp gjennom historien. Bødlene gjøres til helter, mens massene som bivåner henginger, halshugginger etc. og som skriker etter mer blod til egen forlystelse, fremstilles som de egentlige bødlene.
Boka inneholder sjokkerende beskrivelser av henrettelser av dødsdømte. Ulike avrettingsmetoder beskrives i detalj, og med umenneskelige lidelser for dødsofrene som ikke alltid dør med en gang.
Dette er en sterk bok om virkelige hendelser i historien, og må ikke oppfattes som dyrking av bestialske handlinger. Tvert i mot bidrar boka til å advare mot bl.a. dødsstraff. Den som er for dødsstraff etter å ha lest denne boka, tror jeg man skal lete lenge etter.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketdet er ganske klart, at frihet har man bare i den grad man ikke skammer seg. Den som ikke lenger vil skjule noe, han nærmer seg friheten
Jeg vil - som forrige foredragsholder - bare understreke at vi lever her , på en relativt sett uendelig tynn skorpe av grønn og fuktig jord, fylt med fersken, brennesler, dyr og mennesker, - vi lever på denne tynne, tynne skorpen - med flytende, kokende mineraler like under oss og med det døde, det døsdskolde, livløse og på alle måter meningsløst idiotiske univers over oss.Ilden under oss, og dødens kulde over oss. Og på denne vakre, fruktbare, fuktige, grønne skorpe, som er gitt oss å leve på , har vi slaktet, massakrert og torturert hverandre så lenge historien kan fortelle. Hvorfor i Guds navn HATER vi hverandre så fryktelig? Her stopper min eggen tanke, og her stopper også dette lille foredrag: hvorfor i helvete har vi en bevissthet som makter å oppfatte dette?
Efter hvert oppfant den kristelige vitenskap imidlertid en lang rekke instrumenter av forskjellige typer, altså stikke-instrumenter, knuse-instrumenter, brenne-instrumenter (nåler etc.), klype-instrumenter (trenger til å trekke ut negler med o.l.), samt meget, meget annet som var til stor nytte for Kirken og den rette, kristne tro.
Det er sent om eftermiddagen og det begynner å lukte kveld; landskapet strekker seg og gjesper efter den mektige solskinnsdagen, luften er kjøligere, og bladene på trærne henger som livløse. denne timen før solnedgang er full av lukter, av muld og av maur. Biene og humlene blir borte. Blomstene lukker seg. Om litt vil alle ting få det underlige, gode, blå skjæret. Alt er ro. Og det blir natt.
Vanvidd ytrer seg bekjent ikke alltid gjennom mangel på logikk, men like ofte gjennom at logikken er det eneste som er igjen av forstanden; det å telle og ordne er alt som er tilbake av den sinnsykes bevissthet. Meningsløsheten er skrikende, men pedanteriet er perfekt. Alt er laget av en sinnsyk skolelærer.
Begge deler-ilden under oss og det livløse kosmos over oss- er like totalt meningsløse, like avhengig av sine "lover", like absurd idiotiske som alle andre solsystemer og alle andre stjerner og ildmørjer som er til. Og i denne sinnsyke verden mellom dødskulde og frådende ildhav, bor det en - logisk nok - sinnssyk menneskehet. Dette er Ondets Rot.
Og da jeg ba ham forklare seg, stirret han på meg med dryppende øyne gjennom gullbrillene sine og sa: "De må da forstå hva det betyr , hvis det kommer frem at jeg i min stilling innen flyvåpenet har hatt intimt samvær med en negresse!"
Den Store Angst, eller om man vil: Den Største Angst, vil vi gjenfinne i andre deler av historien. Vi finner den overalt hvor man egentlig kan tale om historie, - det er den kraft som skaper historie. Uten Den Store Angst vil intet skje. Den er drivkraften bak alt. det finnes ting som tyder på at Den Store Angst er flukten fra å møte ritualmordet i oss selv.