2015
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne boken handler om 30 år gamle Sara som har reist fra mann og barn hjemme i Sverige for å ta en ukes tenkepause på Tenerife. Med seg på reisen har hun Erica Jongs 70-tallsklassiker "Jeg tør ikke fly", og mens hun leser funderer hun over de valgene hun har tatt her i livet. Boken tar for seg temaer som moderne familieliv, identitet, moderskap, kjærlighet og likestilling. Forfatteren er debutant.
Omtale fra forlaget
En trist januarmorgen sitter Sara på et fly til Tenerife. Hun har reist fra mann og barn for å ta en ukes tenkepause. Med seg på reisen har hun Erica Jongs 70-tallsklassiker Jeg tør ikke fly, og mens hun leser lurer hun på hvordan det kunne gå så langt at hun lengter mer etter en hel natts søvn enn etter et vilt, uforpliktende knull. Det var jo ikke sånn det skulle bli. Hun drømte jo bare som kjærligheten som alle andre."Hvordan skal vi noen gang få et likestilt samfunn når vi ikke engang klarer å leve likestilt med den vi elsker?" spør Maria Sveland i debutromanen Bitterfitte. Romanen vakte stor debatt i Sverige da den kom ut.Bitterfitte er en bok som stiller de vanskeligste spørsmålene om identitet, moderskap og likestilling. Et illsint oppgjør med kjærlighetsmyten, og en sår fortelling om skuffelsen over det moderne familielivet.
Forlag Versal
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788281880344
EAN 9788281880344
Omtalt sted Tenerife
Språk Bokmål
Sider 220
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg lo masse når jeg leste denne, humor av den tragikomiske, varianten, synes forfatteren tar opp mange viktige tema om kvinners roller i denne boken, synes også den er veldig ærlig, og det liker jeg.
Bitterfitte traff meg og mitt liv veldig godt; vi er nok ganske like typer, forfatteren og jeg. Kunne like gjerne skrevet boka selv. Her var det mine tanker og følelser som var satt ned på papiret - mine handlinger og til og med musikken jeg hadde hørt på i de tidlige dagene som enslig mor. Det var en merkelig opplevelse å lese noe så nært opp mot meg selv og samtidig en sann fryd. Jeg mener Maria Sveland har tatt problematikken ved det moderne familielivet på kornet. Forfatteren refererer til andre kjente feministiske verk og skikkelser, noe som trekker opp den faglige kvaliteten og gjør boka til et seriøst bidrag til likestillingsdebatten, ikke bare noe sutrete kjerringmøl. Er du kvinne? Les den. Den er et must.
Fin, artig og viktig i starten.
Etter hvert provoserer den meg mer. Det er jo ikke så ille.
Feministisk litteratur fra Sverige. Fikk dessverre ikke tak i boken på svensk. Jeg leste også glitterfitter først som jeg forstår kan tenkes som en norsk motsvar. Denne boken er forskjellig fra glitterfitter - først og fremst i formatet. Dette er en stemme gjennom hele boken fremfor en samling mennesker. Dette gjør selvfølgelig at denne boken fremstår som mye tydeligere og med en mye mer distinkt stemme. Er også usikker på hvor realistisk boken er? Den er merket som en roman, men er helt selvbiografisk i formen.
Så er det innholdet. Jeg er to år eldre enn Maria Sveland, jeg er født i et annen land, men i samme klasse. Kjenner jeg meg igjen? Nei, jeg gjør ikke det. Klart det kan være individueller forskjeller. Jeg opplever på mange måter at jeg ble oppdratt av faren min, jeg har alltid opplevd at det er lettere å være sammen med menn på grunn av omgangsformen og jeg har aldri merket noen bånd fordi jeg var kvinne. Da jeg var barn ble jeg behandlet som en gutt, jeg så ut som en og veldig mange tok meg for å være gutt. Men min opplevelse av mitt liv er selvfølgelig like personlig og like lite et uttrykk for samfunnet som Maria Sveland sine opplevelser er det. Det er interessant å lese, men personlig kjøper jeg ikke forklaringsmodellen.
«Är du aldrig rädd för att flyga?» frågar hon. «Nä, men jag är rädd för en massa annat!» svarar jag. Jag vill inte få henne att känna sig mer dum än vad hon redan gör. Dessutom är det helt sant. Jag är jätterädd för allt möjligt, att gå hem ensam från tunnelbanan på kvällen, att åka bil, at cykla, att inte vara älskad.
Kom plutselig på sjokket da jeg reiste gjennom Spania som sekstenåring og jeg og mine tre venninner plutselig oppdaget at det sto to unge menn og onanerte to meter unna bordet vi satt ved. Samtidig som de stirret usjenert på oss. Tviler sterkt på at enslige menn har vært med på noe lignende, enten med kvinner som onanerer eller ler rått ved bordet. Tviler sterkt på at menn overhode forstår rekkevidden av ubehaget eller redselen det innebærer å måtte forholde seg til slikt.