2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hemingways store bestselger, er den fortsatt verdt å lese?
Trass i at Hemingway er kjent for sitt enkle språk, er ikke denne romanen spesielt lettlest. Det tok tid å leve seg inn i personalgalleriet av geriljasoldater som kjemper bak linjene i borgerkrigens Spania (1936-39).
Krig og romanse
Amerikaneren og sabotøren Robert Jordan krysser frontlinjen for å sprenge en fiendtlig veibro. Jeg skjønte raskt at vi ikke ville høre om det lykkes ham eller ikke før godt inne i boka. I mellomtida får vi et godt innblikk i hovedpersonen selv og hans samarbeidspartnere der de venter på at aksjonen kan gjennomføres. Noen er overbeviste kommunister og tilhengere av den spanske republikken; andre er blitt med ved en tilfelidighet, som den unge, men traumatiserte Maria, som Jordan hodestups forelsker seg i.
Borgerkrig med internasjonale innslag
Sabotasjeaksjonen er selvsagt en liten del av den store borgerkrigen, Hemingway har derfor sørget for innslag der vi blir kjent med konteksten. Utenlandske deltakere finnes på begge sider, men det er bare de på republikansk side som omtales, tildels ganske negativt,
Hemingway legger ikke skjul på at begge sider begikk grusomme overgrep. Den kvinnelige geriljalederen forteller inngående om en massakre av falangister («fascister») i sin egen hjemby. Den er så levende fortalt at journalisten Hemingway minner oss om at framstillingen vekker vår sympati for ofrene. Summariske omtaler av drap og overgrep utført av falangister mot republikanere vekker ikke den samme avskyen hos leseren, Det er jo fortsatt et svært aktuelt poeng når vi leser omtaler av ofre for krig og katastrofer i andre land.
Spesiell skrivestil
Skrivestilen tar det tid til å vennne seg til. Én sak er omskrivingen av alle banneord med «obscenity» eller «unprintable» eller mer ufarlige ord; en annen sak er den konsekvente bruken av det foreldete «thou» i stedet for «you». Det skal angi den uformelle tonen blant republikanerne, men får teksten til å virke stivere.
Hemingway bruker et tøyelig tidsbegrep. Korte pauser brukes gjerne til å fortelle lange historier. Et kjærlighetsøyeblikk krever mange ord. Mot slutten får vi vite at hovedhandlingen har tatt nøyaktig tre døgn. Ikke mer.
Den spanske borgerkrigen fortsetter å fascinere norske forfattere. En relativt nytt bidrag er Jan Jakob Tønseths utmerkede roman Hilmar Iversens ensomhet fra 1994
Konklusjon:For Whom the Bells Toll (Klokkene ringer for deg) er en skikkelig klassiker - vel verdt å lese og fortsatt aktuell. (Lest i Lesesirkel 2021).
The things he had come to know in this war were not so simple. (Om den spanske borgerkrigen).
"Everyone needs to talk to someone," the woman said. "Before we had religion and other nonsense. Now for everyone there should be someone to whom one can speak frankly, for all the values that one could have one becomes very alone."
The rose is a rose is an onion. (En skjult vri på Gertrude Steins kjente utsagn: «A rose is a rose is a rose» fra 1913.)
«Pasionara says it is better to die on your feet than to live on your knees.» Et av de mest berømte slagordene til kommunistlederen Dolores Ibárruri, som brukte pseudonymet La Passionara. Hun overlevde lenge nok til å delta som representant da kong Juan Carlos åpnet den nyvalgte nasjonalforsamlingen Cortes i 1977.
Romaner og historie om Spanias borgerkrig
Den spanske borgerkrigen kom raskt i skyggen av 2. verdenskrig som brøt ut i september 1939. Likevel har denne blodige konflikten fascinert både historikere og skjønnlitterære forfattere siden. Det som startet som et militært, høyreorientert opprør mot den 5 år gamle spanske republikken ble etterhvert sett på som den første åpne kampen mellom fascister og demokratiske krefter på venstresiden. Men verken historien eller litteraturen framstiller borgerkrigen så enkelt.
Det finnes mange bøker om denne tiden, lista omfatter først og fremst dem jeg selv har lest. Den både supplerer og overlapper lista til guiritana. (Publisert 16.9.23, redigert 10.10.23).
Selv om ordtaket sier at man ikke skal dømme boka etter omslaget, tillater jeg meg å dømme (noen) bøker etter tittelen. Her er bøker jeg ønsker å lese/har lest, utelukkende fordi jeg liker tittelen.
En flom av faktalitteratur søker å forklare hva som skiller europeere og amerikanere. En annen stor kategori handler om hvordan immigranter tilpasser seg sine nye omgivelser i Nord-Amerika. Bøkene på denne listen handler derimot om mer flyktige møter og kulturkollisjoner mellom europeere og amerikanere. Flere av romanene finnes i norsk utgave. (Skrevet 27.8.24).