Ønsker å lage en liste over bøker som tar for seg tilblivelsen av en bok - ikke innholdet. Mao. hva må til for at man kan lage en bok.

Fra oldtidens papyrus til nåtidens bøker. Man må selvfølgelig ha redskaper + tegnsett som flere/alle kan forstå. For før bokstavene så var der andre tegnsett som arkeologer har studert og formidlet videre. Før boktrykkerier ble boken skrevet for hånd og dekorert (i Roma brukte man slaver til dette).

I oldtiden så henvendte dikterne seg til tilhørerne - ikke til leserne - fordi der var få personer som kunne lese. Plato mente at man forsømte hukommelsen når man leste bøker og man ble mer glemsk.

Boka om boka handlar om gamle skrivemateriale som papyrus og pergament, om vokstavler og skriftrullar - men òg om oss sjølve. For historia om boka er samtidig historia om vår eigen kultur. Gjennom to tusen år har Bibelen påverka skriftkulturen og vore pådrivar for den teknologiske utviklinga i bokkunsten.

Linker :
Bok Wikipedia
Bok SNL

Har andre flere tips - "bøker om bøker" så mottar jeg det med takk.

Stein Mehren (1935–2017) var en norsk forfatter og billedkunstner.

Han er mest kjent for sine diktsamlinger, men han skrev også romaner, essays og skuespill.
Stein Mehren debuterte med diktsamlingen "Gjennom stillheten en natt" i 1960. Hovedtema i Mehrens forfatterskap er forholdet mellom natur og bevissthet.

Som billedkunstner debuterte han i 1993 med malerier utstilt i Galleri Haaken i Oslo, og utga også flere bøker der dikt og bilder ble stilt sammen, for eksempel Kjærlighetsdikt (1997).

Debuten som dramatiker skjedde med stykket Narren og hans hertug, som hadde urpremiere på Nationaltheatret til strålende kritikker. Regien var ved Per Bronken, og i forestillingen inngikk originalmusikk komponert av Finn Ludt, med dans koreografert av Edith Roger. Mehren hadde tatt utgangspunkt i senmiddelalderens maktspill og intriger, og avviste kategorisk at stykket skulle oppfattes som en kommentar til samtiden. I stykket var narren opprøreren mot makthaverne, nærmere bestemt adelen, kirken og domstolen. NRK TV viste innslag fra oppsetningen i kulturmagasinet Teaterspeilet i januar 1969, og rapporterte at anmelderne blant annet karakteriserte premieren som «en stor og løfterik begivenhet».

Oversikt over Stein Mehrens bøker i NB.NO

Aschehoug presentasjon av Stein Mehren
Stein Mehren (1935-2017) har studert filosofi ved Universitetet i Oslo, samt biologi både i Oslo og Tyskland og språk i England. Mehren debuterte som forfatter i 1960 med diktsamlingen "Gjennom stillheten en natt" og har skrevet essays, romaner, skuespill og ikke minst dikt. Mehren markerte seg raskt som en framtredende dikter og har siden debuten holdt posisjonen gjennom sitt rike og produktive forfatterskap. Han brakte noe nytt inn i norsk lyrikk. Uventede bilder, en varhet overfor klangen og nyansene i språket, sammen med bevisstheten om følelse og tanke som uoppløselige deler av hverandre.

Ved siden av egne utgivelser har han bidratt i ulike antologier, utgitt to cder og konserter med Ketil Bjørnstad, laget korverk med Kåre Kolberg og Ståle Kleiberg, laget tekster til sanger av Øystein Sommerfeldt og til oratorium av Arne Nordheim og skrevet artikler for aviser. Stein Mehren har også skapt seg et navn som maler, og han har hatt flere separatutstillinger og deltatt i en rekke kollektivutstillinger.

Følgende bøker jeg har i mitt bibliotek:
Kjærlighetsdikt : dikt, bilder
Ordre : dikt 2008
Samlede dikt 1960-1967
Samlede dikt 2002 - 2006
Stein Mehren leser egne dikt
I stillhetens hus : dikt 2007
Den usynlige regnbuen dikt
Utvalgte dikt

Pro et contra serien ble jeg nylig kjent med pga. Ytringsfrihet av Bjørn Stærk. Ble nysgjerrig på serien og anskaffet meg Overvåkningssamfunnet av Eirik Newth + Religionskritikk av Gunn Hild Lem.

Det som fanget min interesse var den etiske tilnærmingen til hovedemne / boktittelen og som vi ikke går rundt og tenker på / over til daglig. Plutselig blir det satt ord på noe som vi har unngått (ikke har hatt tid til) å reflektere over i våre travle hverdager.

Om man får teksten noe i vrangstrupen ved at den irriterer / provoserer, ja da har den oppnådd sin hensikt - fått personen til å reagere.

Else Skranefjell f. 1945, 80 år. Hun var revisor i sitt yrkesliv, men bestemte seg som 50 åring å skrive bøker når hun ble pensjonist. Flere av bøkene er basert på familiedokumenter fra Norge og utland. Totalt har hun utgitt10 bøker og holder på med nr. 11, noe om svartedauden. Forlagshusetpublica.no har gitt en god presentasjon av henne.

En kan si at dette også er Norgeshistorie hentet fra hennes familiedokumenter:
- 2016-17, trilogien "Når tausheten taler"; hun har brukt fakta så langt som mulig. Romanen er om familien til hennes besteforeldre (1872-1946), handlingen er lagt til Stavanger og Sør-Afrika, inkluderer også Oslo og København.
- St. Croix serien er basert på hennes tipp-tipp-tippoldefar.
- Den italienske duellanten - Mathias Zoëga, er dokumentert å være hennes niende tippoldefar.

Jeg synes hun skriver godt og at hun er en god forfatter av det jeg har lest så langt. Her på Bokelskere har hun fått gode terningkast. Kom over denne forfatteren ved en tilfeldighet. Det er rart hva et feil søkeord kan føre til. :
Den italienske duellanten av Else Skranefjell (nysgjerrigheten ble vekket)
Duellanten, mannen og myten Tordenskjold av Alexander Wisting (utgitt 2025 og interessant)

8 av bøkene er inndelt i 3 serier:
Når taushet taler (roman basert på fakta):
- Når tausheten taler Bind I Jorden 1872-1904
- Når tausheten taler Bind II Havet 1905-1926
- Når tausheten taler Bind III Luften 1927-1946
St. Croix (roman basert på fakta):
- Elisabeth
- Ferdinand
- Ferdinands datter
Ingen vil ha oss (fiction) :
- Ingen vil ha oss Bind 1 En jødisk familie 1918-1947
- Ingen vil ha oss Bind 2 En syrisk familie 1942-2018
+
Den italienske duellanten (roman basert på fakta)
Martin og Astrid, en familiehistorie

Fellesnevneren for hennes romaner er ønsket om å gripe fatt i en spinkel historie om et liv, for å forsøke å forstå og forklare hvordan det var og hvorfor det ble sånn. Hun legger vekt på at bøkene hennes skal forankres solid i sin historiske kontekst, noe som krever omfattende research.

Kulturrådet har anerkjent kvaliteten i Skranefjells arbeid ved å kjøpe inn «Ingen vil ha oss» i 2020, en bekreftelse på hennes evne til å behandle komplekse historiske temaer med både innsikt og sensitivitet.

Flere bibliotek har skaffet seg hennes bøker og Sandnes Bibliotek har de fleste av hennes 10 bøker. Bergengsbibliotek.no har de bøkene Sandnes Bibliotek ikke har - for de som vil låne bøker på biblioteket. Flere andre bibliotek har noen få bøker. Diverse bibliotek på nettet.

Bokstaver,no har noen linker til mer informasjon om forfatter Else Skranefjell som jeg fant interessant.

Arnulf Øverland (1889–1968), født i Kristiansund, og vokste opp i småborgerlige kår i Bergen. I 1904 flyttet han, foreldrene og hans to brødre til Kristiania. To år seinere døde faren. Øverland fikk i 1911 tuberkulose, og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatorium på Kongsvinger.

Debuterte som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest i 1911.

Arnulf Øverland var den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Studentersamfundet, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. I foredraget tok han for seg likt og ulikt, både felleskristent tankegods og mer spesifikt norske protestantiske forhold. Han angrep også den katolske kirke.

Han var veldig kritisk til nazismen. I 1936 skrev han diktet «Du må ikke sove», som ble trykt i tidsskriftet Samtiden. Det slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. / Vår tid er forbi - Europa brenner». En kjent del fra diktet lyder: «Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer dig selv!»

Under WWII skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 sammen med Margrete Aamot mens de holdt på med å utgi illegale skrifter. De satt i Møllergata 19, på Grini og så i Sachsenhausen & Ravensbrück, begge overlevde.

Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938, og bodde i Statens æresbolig Grotten fra 1946 sammen med Margrete Aamot til 1968.

Øverlands datter, Åsil Øverland ble intervjuet av Aftenposten - 24.02.2003, Oppdatert: 23.10.2008 - Ikke barebare å være dikterbarn.

Bøker jeg har i mitt bibliotek er listet opp nedenfor.

Hvis noen har tips om andre bøker av/om Øverland - så verdsetter jeg det. Jeg liker hans måte å formulere seg på, både i dikt og sakprosa. Han har fått meg til å le godt somme tider.

Ferdinand Oscar Finne (1910 - 1999) var en norsk maler, grafiker, scenograf og forfatter. Hans erfaring med tekstiler og hans skapende evner medvirket til at han i 1934 ble ansatt ved Nationaltheatret, der han etter hvert ble kostymesjef.

Før annen verdenskrig skrev Finne artikler for aviser og interiørmagasiner. Boken "Store motekonger" ble utgitt i 1939 og i forbindelse med boken befant han seg i Paris der han fikk kontakt med en rekke kjente personer i motebransjen, bl.a. Coco Chanel.

I starten av 1940 var Finne i London og meldte seg til tjeneste ved den norske ambassaden da andre verdenskrig startet. Han var tilknyttet velferdstjenesten i Flyvåpenet og var en tid stasjonert i Canada. Han ble forfremmet til major for sin innsats da krigen nærmet seg slutt.

Finne fikk sin første profesjonelle undervisning i billedkunst av Oskar Kokoschka i London. Etter krigen var han elev ved Statens kunstakademi i Oslo og ble undervist av Per Krohg og Jean Heiberg. Sin kunstnerdebut i 1954 skjedde etter et opphold i Paris hos Fernand Léger.

Har møtt Ferdinand Finne som var en sjarmerende person. På Nrk fant jeg - Harald Tusberg "kidnapper" Ferdinand Finne til studio, hvor gjester og overraskelser venter - "Dette er ditt liv"

Gidske Anderson (1921–1993) var en norsk journalist og forfatter. Hun var datter av Yngve Anderson (norsk maler).

Gidske Anderson var motstandsarbeider under krigen. Hun var aktiv i den kommunistiske motstandsbevegelsen. Muligens valgte hun kommunistene fordi de ga svar på (samfunnsmessige) spørsmål hun som ung trengte svar på. Men det skal nevnes at Norges kommunistparti først og fremst var sterkest i fagbevegelsen, som ikke var Gidskes miljø. Så tilfeldigheter og egen tankeprosess kan ha spilt en rolle. Hun begynte som distribuent av illegale aviser, men etter hvert ble hun selv journalist.

Det var under krigen Gidske startet sin journalistgjerning, og hun fortsatte med det da freden kom 8. mai 1945. Hun fikk seg jobb i Friheten, kommunistenes avis. Hun dekket først og fremst kultursaker og hadde en viss korrespondanse med norske størrelser i kulturlivet, som Aksel Sandemose og Torbjørg Nedreaas.

Jeg traff henne på mine hjemlige trakter i begynnelsen av 1990 årene hvor hun bodde i en hytte i nærheten. Kan bare si at hun var en hyggelig og interessant person å snakke med.

Hilary Mary Mantel (født 06.07.1952 i Glossop i Derbyshire, død 22-09-2022) var en britisk forfatter og bokkritiker.

Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Wolf Hall / Ulvetid (2009), som er første del i en trilogi om Thomas Cromwell, Henrik VIII nærmeste rådgiver. Denne romanen innbrakte henne Bookerprisen og National Book Critics’ Circle Award. Den andre romanen i trilogien, Bring Up the Bodies / Falkejakt (2012), vant også Bookerprisen i 2012. Den tredje i serien - The Mirror and the Light / Speilet og lyset - alle tre bøkene er oversatt av Hege Mehren.

Mantel var den første kvinnen som har mottatt Bookerprisen prisen to ganger.

Hun har utgitt:
1985 Every Day is Mother's Day
1986 Vacant Possession
1988 Eight Months on Ghazzah Street
1989 Fludd
1992 A Place of Greater Safety
1994 A Change of Climate
1995 An Experiment in Love
1998 The Giant, O'Brien
2003 Giving Up the Ghost (memoarer) / Skygger av liv du kunne ha levd
2003 Learning to Talk (noveller)
2005 Beyond Black / Hinsides svart
2009 Wolf Hall / Ulvetid
2012 Bring Up the Bodies / Falkejakt
2014 The Assassination of Margaret Thatcher and Other Stories (noveller) / Drapet på Margaret Thatcher og andre historier
2020 The Mirror and the Light / Speilet og lyset

Priser og utmerkelser :
2006 Kommandør av Den britiske imperieordenen (CBE)
2009 Bookerprisen (vinner) (Ulvetid)
2009 National Book Critics Circle Award (vinner) (Ulvetid)
2010 Walter Scott Prize (winner) (Wolf Hall)
2012 Bookerprisen (vinner) (Falkejakt)
2012 The Costa Book Awards (vinner) (Falkejakt)
2014 Kommandørdame av Den britiske imperieordenen (DBE)

Bjørn Petter Westlie er en interessant forfatter. Han er iflg Wikipedia (født 23. juli 1949) en norsk journalist, forfatter og historiker med doktorgrad. Westlie er førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Westlie er oppvokst på Majorstua i Oslo. Han har bakgrunn fra ml-bevegelsen, dette fordi han tok fullstendig avstand fra sin fars ståsted. Westlie var journalist i Klassekampen i 1977-1982.

Han disputerte for doktorgraden 24. september 2018 med avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig. Avhandlingen omhandler bl.a. NSBs bruk av sovjetiske krigsfanger til utbygging av jernbanelinjer i Norge.

Han arbeidet senere som journalist i avisa Dagens Næringsliv, hvor han en periode også var korrespondent i Stockholm.

Han har utgitt :
1988: I grenselandet : når forskning flytter grensen mellom liv og død.
1991: Maktens ansikt : et portrett av Jens Chr. Hauge – sammen med Alf Ole Ask.
1991: En gang var vi som vinden - samarbeid med Britt Karin Larsen
1995: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene.
1996: Coming to Terms with the Past. Institute of the World Jewish Congress
2002: Oppgjør – I skyggen av Holocaust.
2008: Fars krig,
2008: Folkemordenes svarte bok (medforfatter)
2010: Norsk presses historie 1660-2010 (medforfatter)
2012: Hitlers norske budbringere
2013: Venstreekstremismen (medforfatter)
2015: Fangene som forsvant: NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen
2019: Det norske jødehatet - propaganda og presse under okkupasjonen
2022: Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet
2025: Mors valg

Bøkene nedenfor er de jeg har i mitt bibliotek

Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene

Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten

Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden