En liste hvor jeg ønsker å bidra til et bredere filmarsenal av høyere kvalitet. Alternativet er ofte disse moralløse, kulturløse inntrykkmonsterne som løper på band ut fra Ameristan - fryd og gammen, og barn liker å se samme en film gang på gang. Men skal fortellerstil og estetisk stil virkelig begrenses, med den samme slitne historia gang på gang? Og behøver foreldre og ellers interesserte slites gjennom disse? Jeg tror vi har godt av mangfolden av stiler og historier verden rundt, og de bedre moraler fra H.C. Andersen og Æsop.
En noe uferdig liste, men ettersom den begynner å bli noe lang, og at jeg ikke har sett all verden selv, så lar jeg kommentarfeltet samt senere listetillegg gjøre jobben for meg. Litt av poenget med lista var å få større overblikk selv, og det hadde vært fint om noen bidrar med barndomsminnetips og nyere oppdagelser. Håper noen av forslagene mine faller i smak, eller allerede har gjort det.
Det varierer med hva som er skrevet før og hva som er skrevet etter filmene, men det er kun film som regnes blant de beste tegnefilmer. En hel del ikke er tatt med fordi jeg ikke har sett disse, de ikke har vært i tilknytning litteratur, eller simpelt hen at de ikke var gode nok.
Fimfarum. Tjekkisk animasjon, type dukker med stopmotion a la Ivo Caprino. Her er det en bestefaraktig forteller som gir deg tradisjonelle folkesagn de små ("egentlig") ikke får lov til å høre. Mellom de to filmene, Fimfarum 1 og 2, er det 10 tjekkiske folkesagn med djevler, alkohol, balkanmusikk, prinsesser, smeder og magi. Innslag av sort humor. Må nevne at Tjekkia legger kvalietslista høyest i verden når det kommer til kvalitet og tradisjon i stopmotion. Det er nok i utlandene Japan, Russland og Tjekkia vår kjære Caprino er mest kjent. Disse to alternativ er relativt moderne, fra totusentallet.
Michel Ocelots Kirikou og Trollkvinnen er også, som den nevnt like over, regnet som en av de beste tegnefilmer. Her er det samme forfatter som regissør. Filmen er fransk, men finnes sansynligvis med norsk dubbing, om ikke kun med tekstning. Definitivt en film for både barn og voksne.
I 1957 filmatiserte Lev Atamanov H.C. Andersens Snødronningen til stor glede barn og voksne i mange generasjoner framover - uheldigvis ser det ut til at denne begynner å bli glemt. Synd, da fortelling og filmatisering er av ypperste klasse.
Miyazawas en natt på melkeveiens jernbane fra 1985 er av type animé/manga, men er slett ikke kun hedonistisk inntrykksflashing, elendig historie og endeløse kampscener. Den er en rolig, surrealistisk men halvdyp reise gjennom universet på et tog som ikke skal noen steder, eller kommer fra noen steder. Litt som du og jeg. En film mer for de større enn de små.
Svanesjøen av Tchaikovski/Marius Petipa fra 1982 på Storbritania, den kan ikke ungås å nevnes, og det til tross for at det egentlig ikke er en bok. Men meget koselig, og for en musikk!
La Planet Sauvage (1982) og Time Masters (1973) er basert på to science fictionbøker av Stefan Wul, regissert av franske René Laloux. Noe harry for oss - de aller mest voksne, men for de som kan oppdrive litt selvironi og være med på denne turen, vær med på den.
For å legge til generelt alt som er av Ivo Caprino, om man ser bort ifra Papirdragen av Odd Børretzen (ikke gjør det), legger jeg Asbjørnsen og Moe her.. Håper mange ser Ivo Caprino foran Biler og gir litt kulturarv sammen med god underholdning.
Paul Grimault lagde en fortreffelig filmatisering av Hyrdinden og Skorsteinsfeieren med navn Le roi et l'oiseau, i 1980 (halvsannhet). Musikken er av yppelig kvalitet (Wojciech Kilar), for de som er interessert i denslags, og akkompagnerer de evig underholdende scenene. Fortellinga er løst basert, og handler om to maleri i kongens gigantiske palass som kommer til live. Kongen vil gifte seg. En anarkistisk fugl hjelper de romantisk, men ulovlig involverte rømme fra tyranten.
The Little Matchgirl fra 2006, av Roger Allers (Disney og Pixar) er veldig fin. En kortfilm man (som en sart sjel skal kunne grine av) på syv minutter. Hele denne, samt mange av de nevnt ovenfor, ligger gratis ute på YouTube. Ikke ideelle måten å se en film på, men det er nå en gang opp til enselv hva en skal bruke penger på.
En fantastisk filmatisering for et publikum fra og med tennårsalderen. I Teheran ser vi politisk forfølgelse og revolusjonen i Iran fra perspektivet til ei tennårings rebelsk punkejente ikledd deres tradisjonelle heldrakter - men med buttons! Tegnestilen er klassisk sort hvitt, og minner den i boken (som jeg dessverre ikke har fått lest ennå).
En god film om massakeren ingen ser ut til å huske noe fra, som fant sted i Libanon på nittitallet. En kunstnerisk gjendriving av glemte minner, bearbeidelse av posttraumatisk stress og et historisk og moralsk innblikk i en av de store etniske resingene Israel, kanskje, eller kanskje ikke, bidro til. Anbefaler dette for ungdomsskoleelever og opp til alle aldre, selv om det kan være noe tung kost for noen av de yngste, vises det ofte på ungdomsskoler slike "wake up call filmer". Denne er dessuten deilig animert og med et veldig stilig perspektiv, med meget spenstig musikk. En klar slager for de aller fleste.
Denne diktsamlingen av Tim Burton, som til dels er inspirert av Edgar Allan Poe, er det også laget små animasjonsfilmer til. Disse satiriske, mørke filmene er å finne på YouTube.
Vi takker Mari!: L'homme qui plantait des arbres må uansett nevnes. Noe av det beste jeg har sett av animasjon, og fullstendig nydelig på alle vis. Basert på en novelle av Jean Giono.