Tove Jansson er mest kjent for sine bøker om Mummitrollet som er blitt tvserie, tegneserie og er blitt en del av populærkulturen . Det som er mindre kjent er at hun har skrevet mange gode bøker som passer for voksne.
Denne boken handler om Sophia som tilbringer sommeren sammen med faren og farmoren på en øy i den finske skjærgården. Den skildrer forholdet mellom en ung jente og en gammel dame som sammen utforsker øya og lærer av hverandre.
Her er det mange fine beskrivelser av forholdet voksen-barn og det er en vakker og fin sommerbok.
Boken handler om Janssons barndom. Den består av ulike fortellinger fra hennes barndom. Leseren får glimt av blant annet billedhuggeratelieret til faren, sommerlivet i skjærgården, og julen i Helsingfors.
Det jeg synes er interessant er hvordan hun får fram barnets perspektiv og hvordan hun reflekterer over sin egen barndom.
Anna Aemelin er ei rik, men upraktisk og livsfjern eldre dame som bor alene i et stort hus. Den sterke, effektive Katri flytter inn og overtar styringa i huset og setter en stopper for folks forsøk på å snyte Anna. Alt er del av en listig uttenkt plan, men underveis skjer det noe med de to kvinnene, og spørsmålet om hvem som er bedrageren og hvem som er den ærlige reiser seg.
Mummitrollet, Mummimamma, Mummipappa og vennene deres opplever jordskjelv og oversvømmelse. De redder seg ombord i et flytende teater sammen med Mymlens datter, Lille My, Misa og Homsen. Her innvier den gamle teaterrotten Emma dem i teaterlivets mysterier. Et av høydepunktene er oppførelsen av Mummipappas tragedie i gresk stil, med Misa som lykkelig primadonna. Snusmumrikken dukker også opp, med pipe og hatt og 24 adoptivbarn.
Dette er en samling ulike fortellinger fra Mummitrollets verden. Vi møter Snusmumrikken som lager en vårvise, Filifjonka som tror på katastrofer, og Mummitrollet som finner verdens minste og siste drage. Et usynlig barn blir oppdratt i familien og gjort synlig av Mummimamma, hatifnattenes hemmelighet blir avslørt, og julen blir sett på med litt uvanlige øyne,
På en øde øy vil Mummipappa begynne et nytt liv. Men ingen ting blir slik han hadde forestilt seg det. Før han kan begynne det nye livet alene på øya med fyrtårnet, må han lære havet å kjenne.
Det er november, og Mummifamiliens venner lengter etter sommeren. Derfor legger de i vei mot Mummidalen. Men de finner Mummihuset tomt, alle er dratt til fyret for å søke eventyret i havgape.
Sommeren i Mummidalen er varm, hyggelig og full av muligheter. Midt på natta kommer stormen, og langt ute i mørket lyser et rødt øye som blir større for hver dag. Det er kometen som kommer nærmere og nærmere, og alle små kryp pakker sakene sine og flykte.
I en ramme av lys og munter sommeridyll møter vi Mummitrollet, Mummimamma, Mummipappa, Hemulen og Sniff foruten rakkerungene Tufsla og Vifsla. Og Trollmannen selv, ikke å forglemme! Snusmumrikken fryder seg over sommeren, og Snorkfrøken gjør sitt livs største strandfunn: en vakker gallionsfigur. Men en tryllehatt, styrbare skyer og ting som forvandler seg, gjør allikevel sommeren farlig og spennende.
Dette er mummipappas egne erindringer, hans egen røverroman om sin ungdom. Her får mummitrollet, Sniff og Snusmumrikken høre om sine fedres eventyr med amfibiet «Haffsårkesteret» på land og til havs, møter med hemuler, Hufsa og nappetasser, og om mummipappas møte med mummitrollets egen mamma.
Dette er nok min favoritt blant mummibøkene. Dette er bakgrunnshistorien til mummifamilien. En kan lese om hvordan Mummimamma og Mummipappa møtes for første gang. Foreldrene til Sniff, Mumrikken og My og mymlens datters mor er med her.
Mummimamma og mummitrollet leter etter mummipappa som er forsvunnet. De må gjennom mange farer før familien omsider gjenforenes, og da har huset deres flyttet seg! Dette er første bok om mummifamilien.
Mummifamilien pleier å ligge i hi om vinteren. Men en gang våkner Mummitrollet og får ikke sove igjen. Han opplever vinteren for første gang. Alt er rart og fremmed, snøen, kulden, mørket og alle de rare vesener som hører vinteren til: Først og fremst Too-tikki, som skjuler en varm sjel og mye livsvisdom bak en tøff og barsk overflate, så isfruen, selve kulden, og Mummitrollets egen stamfar. Og endelig alle de som er for sjenerte til å vise seg ordentlig. Mummitrollet skjønner at han må klare seg selv, uten Mummimamma og hennes trygge verden.