Bokelskere.no

The Pastures of Heavens fra 1932.

Karin: "Den vakre dalen ligger så innbydende mellom de høye åsene, og mange skaffer seg land der nede fordi de er overbevist om at de kan finne lykken der. De får snart erfare at livet arter seg nokså likt, uansett hvor de slår seg ned. Meget god bok."

Tortilla Flat fra 1935.

Rose-Marie: "Danny og svirebrødrene hans lever på siden av det etablerte samfunnet i en liten by i California. Kameratgjengen - Dagdrivergjengen - lyver og stjeler, og alt handler om å skaffe seg mer å drikke.
Dette er en herlig liten bok, som gikk rett hjem hos meg, selv om guttene ikke er mors beste barn."

Of Mice and Men fra 1937.

Jan Fognen: "Sannsynligvis den sterkeste romanen jeg har lest. Et enkelt og drivende plot. Pirrende hint om hva som venter. Intens skildring av miljø og karakterer. Jeg tror ikke det er mulig å gjøre det bedre enn dette."

The Grapes of Wrath fra 1937.

MyStory: "Et historisk mesterverk."

Bjørg Marit Tinholt: "Denne likte jeg veldig godt, den beste av Steinbeck jeg har lest til nå, ble helt oppslukt."

The Moon is Down fra 1942.

Rolf Ingemundsen: " Om det skulle lykkedes dem å vinne krigen, kan de aldri vinne freden. På okkupert land er de ensomme, fortrengte, fiender rett og slett. Og det vil de være sitt liv ut. Så hva var da vitsen med å okkupere? De hadde hatt det bedre der de kom fra, for der var de jo blant sine egne. Her er de for intet å regne, annet enn Fienden. Mesterlig skildrer Steinbeck dette i denne, merkelig nok, kanskje minst kjente av hans bøker."

Utkom i 1945. Kom i norsk oversettelse i 1947 under tittelen Late menn og muntre piker.

Lillevi: "Slabbedasker å bli glad i – var min første tanke under lesingen. Ved nærmere ettertanke oppfatter jeg det dypt menneskelige hos innbyggerne i Cannery Row. Kall dem gjerne outsidere; de følger like fullt sine sosiale normer, er velvillige og ikke så rent lite innsiktsfulle (selv om tingene sjelden går etter planen). Og ikke minst – de har sin verdighet og sin moral."

The Pearl fra 1947.

Rose-Marie: "Dette er en tankevekkende bok om hva som skjer når lykken plutselig står i døren hos en familie i et miljø hvor alle er like fattige og ikke har all verdens utsikter til bedre kår. Skildringen av hva som skjer med den fattige familien som har funnet en verdifull perle, og ikke minst med omgivelsene, er fascinerende."

The Red Pony and other stories fra 1945.

Karin Jensen: De fleste novellene i denne boka er fortellinger fra jordbruksområdene nær Salinas-dalen i Midt-California. I kjent Steinbeck-stil møter vi mennesker som ikke er A4 men har ulike særegenheter.
Jeg synes nok ikke alle novellene var like bra men du verden for en måte han beskriver mennesketypene på. Alltid med respekt og kjærlighet for de som ikke er like godt utrustet eller har avvikende adferd eller har rare innfall.

East of Eden fra 1952.

Karin: "Det er rart hvordan noen personer gjennom flere hundre sider griper en som de gjorde i disse to bøkene "Øst for eden" av Jon Steinbeck. Han skriver drivende godt og hans personbeskrivelser er så gjennomførte at det er en fryd.
Bøkene har så mye livsvisdom i seg og jeg ble bergtatt og reven med i disse utrolig gode bøkene.
De er faktisk de beste jeg har lest til nå av Steinbeck".

Sweet Thuesday fra 1954.

Oppfølger til Cannary Row ti år etter.

Bjørg L: "For en historieforteller Steinbeck er! Herlige typer, kvasifilosofiske betraktninger og en perfekt humor; gjett om jeg koste meg med denne boka!"

The Winter of Our Discontent fra 1962.

Karin: "Nok ei god bok av John Steinbeck. Han har levert den ene gode boka etter den andre og han skriver på en folkelig og liketil måte. Samtidig er hans historier et speilbilde på menneskers dagligliv som i denne boka.
Den handler om enkelte menneskers fristelser til egen berikelse, grådighet og makt. Han får også fram den lune humoren i boka og ikke minst toleranse og overbærenhet ovenfor de mennesker hovedpersonen omgås. Her har vi alle noe å lære. Denne boka kan anbefales."

Travels With Charley fra 1962

Karen Ramsvik: Steinbeck griper tak i følelsen av å være på reise. Og jeg kunne identifisere meg med hans overveielser før og under reisen. Dette må vi også gjøre, sa jeg til hunden. Kanskje vi kan kjøre gjennom Namdalen til Saltfjellet i sommer. Der har vi aldri vært, noen av oss. Jeg er veldig glad i personlige betraktninger om det ene og det andre, og dette er en bok hvor forfatteren setter både seg selv og landet under lupen. Jeg kan høre Charley inne i hodet. Jeg kan se Steinbeck lene seg mot gjerdet mens han venter på kalkun i Texas. Det er ikke så innmari langt til Cannery Row.