Jeg og en venninne kjøper bøker til hverandre annenhver gang og snakker om dem. Vi tipser allerede hverandre om gode bøker og fant ut at vi likesågodt kunne lese dem samtidig og dele tankene om dem.
Kommer til å legge til de bøkene vi leser i en egen liste.
Kanskje noen andre venninner inspireres til å gjøre det samme?
Dette var ingen favoritt for noen av oss, men ble bedre likt av den ene enn den andre, kan vi vel si. Angst og tvangstanker, tenkte jeg. Depresjon og atferd på grensen til tilbakestående tenkte en annen. Det er definitivt ikke en bok sm vil falle i smak hos alle. Den er spesiell og språket er spesielt, likt alt annet Gro Dahle skriver. Det er ikke alle forfattere som har en egen stil på samme måte som Dahle. Til slutt kan man jo også spørre seg om utroskapet tipper henne over kanten og fremmer hennes allerede vaklende psyke. Sigrid i starten av boken er jo en nevrotisk og angstfylte liten sak med rare tanker, men tankene hennes blir mer og mer destruktive gjennom boken frem til det forløsende vendepunktet kommer. Det er ikke bare i hennes hode, mannen hennes har ført henne bak lyset, og det med naboen, nemlig ingvaldsen. Hvis man har opplevd dette selv, tror jeg kan kan kjenne seg igjen i forhold til å lure på om man er gal som går rundt med denne ekle følelsen. Hun konfronterer han flere ganger, men han avviser alle hennes forsøk. Hun vil vel egentlig heller ikke vite det. Hun er redd for hvordan hun skal klare seg uten han. Og i dette vakumet blir hun bare mer og mer angstfylt og irrasjonell. Da sannheten endelig kommer for en dag kan det ikke tas tilbake og både leser og hovedperson får en forløsning. Prøver mann forstå Sigrid, får man mye å tenke på. Det er nok mange Sigrider rundt om. Ha tålmodighet og vis vennlighet mot dem.
Med fare for å banne i kirka, falt ikke denne boken i hyllen favoritt for noen av oss. Men sånn er det jo noen ganger.
En klassiker, og en spennende historie med mange lag! For meg var det et fint avbrekk, men ingen favoritt. Jeg er imponert over forfatterens fantasi og skildringer. Jeg er vel ikke den som elsker et verk bare fordi andre gjør det, og det kjente jeg på mens jeg leste denne her. Allikevel kommer jeg ikke til å glemme den.
Årets påskekrim! :)
Skulle gjere ha lest disse bøkene etter hverandre, for jeg kjente at det var et par ting i den røde tråden jeg ikke husket, da det var lenge siden forrige bok og enda lengre siden den første!
I bøkende finnes det nok en ulykkelig mannsperson som gjør som han vil på tvers av aksepterte normer og regler, og det selger! Det er jo tydelig! Jeg synes ikke alltid språket flyter like godt som jeg hadde ønsket, men plottet er godt. Slutten var spesielt spennende med frempek til neste bok. Men Jonna Linna slår ikke Harry Hole for meg da vi først er i denne sjangeren. Jeg ser allikevel at vi er sultne på slike antihelter, da populariteten til ekteparet bak psoseudonymet visst nok selger veldig bra.
Det ubehagelige indre livet til mennesker som har en vond historie og de følgene fortiden får for nåtiden til menneskene som krysser deres vei, kan vel sees som temaet i plottet. Barndommen og dens formende effekt på et menneskets liv blir belyst, og utspiller seg i språk, atferd, en indre drivkraft og selvfølgelig mord. Sympati for skjebnene i boken spilles opp mot deres handlinger. Jentene på Brittagården kan virke usympatiske, men vi skjønner at det er en grunn for deres atferd. ungdom skjuler ikke sin galskap på samme måte som voksne, noe som kommer frem i boken.
Jeg kommer tilå lese neste også. Hvem kan la være etter teaseren på de siste sidene?
Utrolig god og underholdende røverhistorie! Love it!