Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Hamsun og fantasiens triumf" inneholder et utvalg av Øystein Rottems artikler om Hamsun som tidligere er publisert i ulike sammenhenger, men som i forbindelse med denne utgivelsen er til dels sterkt omarbeidet. Hamsun og fantasiens triumf inneholder et utvalg av Øystein Rottems artikler om Hamsun som tidligere er publisert i ulike sammenhenger, men som i forbindelse med denne utgivelsen er blitt til dels sterkt omarbeidet. Tre av artiklene har et idéhistorisk perspektiv og omhandler Hamsuns forhold til Schopenhauer, Nietzsche og Georg Simmel. De har karakter av sonderinger og utpeker interessante veier for videre Hamsun-forskning. De fire analysene av Pan, Markens grøde, Siste kapitel og Landstryker-trilogien er mer fullstendige og syntetiserende. Et viktig poeng er den tvetydige og ironiske holdning fortelleren i romanene inntar til sitt "budskap" og til de personene som er satt til å illustrere det. Om forfatteren Øystein Rottem, f. 1946, cand.phil. fra Universitetet i Oslo 1976, har undervist i litteratur ved Universitetet i Tromsø, Københavns Universitet og universitetet i Wien og har siden 1992 virket som litteraturkritiker og frilans-forsker. Han har skrevet og redigerte flere bøker, bl.a. Hamsuns Landstrykere. En ideologikritisk analyse (1978), Søkelys på Knut Hamsuns 90-års diktning (1979) og Guddommelig galskap (1996). Han har også utgitt en biografi om Sigurd Hoel, et tre-bindsverk om norsk etterkrigslitteratur (1995.98) og essaysamlingen LystLesninger (1996).
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788205306233
EAN 9788205306233
Serie Fakkel
Omtalt person Knut Hamsun
Språk Bokmål
Sider 256
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVed å ville sulten bekrefter Sult-helten dessuten den vilje, eller det begjær, som ikke lar seg slukke ved å bli oppfylt, men som stadig søker seg videre.
En debatt som har karakter av defensorat og aktorat vil gå glipp av det vesentligste, nemlig Hamsuns storhet som dikter. Etter mitt syn er nemlig dikteren Hamsun langt mer interessant enn "nazisten" Hamsun. Det er dikteren som representerer "gåten".