Jeg tror ikke på meningen med livet, jeg tror bare på liv med mening.

Det er natt og jeg sover ikke. Jeg tenker på hud. En manns hud. Må ikke tenke sånn. Må ikke lengte. Lengsel er ondt. Lengsel er reklame som ikke holder hva den lover. Relasjoner betyr arbeid. Man må inngå kompromisser. Jeg vil verken arbeide eller inngå kompromisser. Jeg vil leve. Være vill, fri, gal. Uten løfter som kommer til å gå i stykker.

Jeg går i snøen ved siden av den oppmåkte stien. Lyden av snø mot føttene gjør meg lykkelig. Jeg kan gå i snø en hel dag og bare høre på lyden. En gang gjorde jeg det akkurat her, og etter en stund kom en dame ut av huset og spurte hva jeg holdt på med. Antagelig hadde hun sittet og glodd på meg en lang stund og hisset seg opp over at jeg ikke gikk normalt, det vil si fra punkt A til punkt B og deretter ut av synsfeltet hennes. Uansett sa jeg at jeg hadde en mani for lyden av snø og spurte om det var forbudt. Hun stirret på meg, gapte, lukket munnen, ristet på hodet og gikk inn igjen.

Jeg ser utover Plattan. Ennå er det ingen gærninger å se. De ruger vel dypt nede i hulene sine. Venter på å klatre opp i lyset og bli misforstått av de vanlige som er så gærne at de starter krig og stresser seg i hjel for penger.

"Hva gjør du når du ikke jobber her?" spør han.
Halsen synker sammen. Gud så slitsomt. Må jeg bable om mitt? Mitt triste. Mitt grå.
"Jeg går tur med naboens bulldog som har pacemaker, fyrer jeg av, og så hører jeg på lyden av snø mot føttene og jeg klatrer over forbudte gitre og snauer meg fordi jeg har angst og da får jeg mer angst selv om jeg ikke vet hvorfor og så grubler jeg over hva jeg skal gjøre med resten av mitt liv før jeg dør og blir til ingenting. Du da?"

Slipp taket, sier Albin, slipp taket i barnet. Jeg elsker henne, sier jeg. Jeg vet det, men noen ganger må man slippe også dem man elsker. Hvorfor? Fordi det er best for alle parter. Det er urettferdig. Livet er ikke alltid rettferdig. Men hvordan skal hun klare seg uten meg? Feil spørsmål. Okei da, hvordan skal jeg klare meg uten henne? Ela, den eneste man ikke klarer seg uten er seg selv.

Jeg tror at djevelen fins dypt inne i alle mennesker, lik et frø som av ulike årsaker (for eksempel sosiale næringsfaktorer som idiotforeldre og narkokompiser) forlater kapselen og begynner å vokse i alle retninger og kanter og som til slutt har invadert så mye av kroppen og sjelen at det ikke er noe kjærlighetsmotstand igjen. Det er da mennesker begynner å voldta og drepe og begå andre grusomheter. Gud fins også dypt inne i alle mennesker, lik et frø som også (på grunn av for eksempel trygge foreldre og gullkompiser) kan begynne å vokse i alle retninger og kanter til kroppen og sjelen er invadert av dette guddommelige, Det er da mennesker begynner å begå gode, uselviske handlinger, spre kjærlighet og andre bra greier.