Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Stykket foregår i løpet av halvannet døgn på ekteparet Rita og Alfred Allmers’ eiendom. Deres sønn Eyolf på ni år er delvis lam, et resultat av at han som spedbarn falt ned fra bordet mens foreldrene elsket. Etter dette har Alfred fjernet seg fra hustruen og gravd seg ned i en filosofisk avhandling om «det menneskelige ansvar». «Du har skapt en tom plass inneni meg. Og den må jeg prøve å fylle ut med noe. Noe, som kunne ligne en slags kjærlighet.» (Rita Allmers, tredje akt)
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205355644
EAN 9788205355644
Serier Gyldendal klassiker Ibsen for et nytt århundre
Språk Bokmål
Sider 78
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Styrken ved Ibsens skuespill er at de kan leses og forstås på mer enn én måte. For min del opplever jeg Lille Eyolf som en casestudie i sorgreaksjoner etter nylig å ha lest Didions De magiske tankers år. Selvbebreidelsene, anklagene og den manglende evnen til å ta inn over seg at sønnen faktisk er død er til å kjenne igjen fra Didions sakprosa. Foreldrenes reaksjoner forsterkes ved at det her dreier seg om et enebarn som i tillegg er varig funksjonshemmet etter antatt skjødesløshet fra foreldrenes side.
Jeg så stykket i en forsiktig modernisert versjon på Nationaltheatret forleden. Pia Tjelta og Kåre Conradi var fortreffelige i hovedrollene som Eyolfs foreldre.
Rita og Alfred Allmer bor idyllisk til ved fjorden. Sønnen, Eyolf, er ni år, men kan ikke leke som andre barn. Som liten ramlet han ned av et bord, mens foreldrene hadde en hyrdestund. Etter ulykken, ble han delvis lam, og humper rundt på en krykke. Alfred tok hendelsen svært tungt, og fjerner seg mer og mer fra Rita.
Allerede mot slutten av første akt, tar det av, og boken ligger godt an til å bli en av mine Ibsen-favoritter.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNår lykken først kommer, så pleier den jo komme som en vårflom.