"Sigbrits bålferd - roman" av Bergljot Hobæk Haff

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (3)

Sigbrits bålferd

roman

av Bergljot Hobæk Haff (forfatter).

Gyldendal 2000 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.68 (28 terningkast.)

138 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Linda Connie Thorsteinsens eksemplar av Sigbrits bålferd - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ny norsk litteratur

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Sigbrits bålferd handler om de myteomspunne skikkelsene Sigbrit Willums og hennes datter Dyveke, som levde på begynnelsen av 1500-tallet. Den ene styrte kong Christian IIs finanser, den andre ble hans elskerinne.\u000bRomanens forteller er den "stygge, slu, trofaste og hardt prøvede Sigbrit", som utsetter seg for selvransakelse mens hun venter på å bli brent som heks.\u000bDe historiske personene er diktet frem med Bergljot Hobæk Haffs store sans for det fremmedartede og kompliserte i menneskers sinn.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2000

Format Heftet

ISBN13 9788205268081

EAN 9788205268081

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1500-tallet

Omtalt person Sigbrit Willems Dyveke Sigbrittsdatter

Språk Bokmål

Sider 227

Utgave 3

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 17 7 2 0 0

Bokomtaler

Marit Håverstad om Sigbrits bålferd av Bergljot Hobæk Haff:

23:13, 31. januar 2017 Kommentarer: 4

I kjølvannet av lesesirkelboka Kongens fall av Johs. V. Jensen har jeg lest Hobæk Haffs roman for andre gang. Begge bøkene har kong Christian II som en av de sentrale i persongalleriet, og jeg tok fatt på Sigbrits bålferd for å få kongens historie i en litt annen vinkling.

Begge forfatterne framstiller kongen som en umoden person som gjennom hele sin regjeringstid vegrer seg for å ta beslutninger og er fullstendig avhengig av rådgiverne sine. Begge omtaler dramatiske historiske hendelser. Ett eksempel er blodbadet i Stockholm i 1520, der de ser ut til å være samstemte når det gjelder kongens unnfallenhet, men beskriver den i svært ulike vendinger.

Jensen:

Men den mann som holdt det hele i sin hånd, som hadde bragt de
ustyrlige hodene sammen og som benyttet seg av de hevngjerrige menns
talent, ondskap og list til fordel for sin kongstanke, han satt nå
fullstendig alene, mens tjenerne gjorde det som gjøres skulle.

Haff:

Hvor langt montro var han kommet i sin andakt da de dødsdømte toget
frem over Stortorget i flokk og følge? Lukket han øynene i from
betraktning mens de to bispene knelte ned som de første i den blodige
seremonien? Foldet han hendene i samme stund som sverdet falt, og de
ærverdige hodene rullet nedover den skrånende plassen? Rørte han
leppene i bønn mens de neste i rekken trådte frem og la hodet på
blokken? Hvor mange ganger slo han seg for brystet og mumlet "mea
culpa" mens begivenheten skjøt fart og hopet seg opp til et blodbad?

Dyveke Willums og moren Sigbrit er historiske personer. Dyveke var kong Christians elskerinne og skal ha vært hans eneste store kjærlighet, og han beholdt henne også etter at dronningen var flyttet inn på slottet. De møttes mens han holdt til i Bergen i sine unge år, og da han ble kalt hjem for å skjøtte sine plikter, tok han henne med til København. Mor Sigbrit fulgte med på lasset. Ikke bare som "svigermor", men også som samtalepartner for kongen. Hun var enke, hadde stor kunnskap om både økonomi og politikk, og ble etter hvert kongens fremste rådgiver. Dessuten var hun vel bevandret i legekunsten og tilbrakte mye tid i laboratoriet sitt. Hun beholdt sin posisjon hos kongen i flere år etter Dyvekes mistenkelige dødsfall i 1517.

Det er Sigbrit Willums selv som forteller sin historie i denne boka. Vi møter henne i 1531 i en fengselscelle, der hun tenker tilbake på livet sitt. Da kong Christian ble avsatt i 1523, fikk han smuglet henne med seg på et skip til Nederland, men hadde ikke lenger mulighet til å holde sin hånd over hennes skjebne. Siden har hun vært ettersøkt som heks, men har greid å holde seg i skjul i mange år, helt til hun blir gjenkjent og "tatt vare på". Hun er er temmelig sikker på hvilken vei det bærer:

Tiden iler, og det begynner å haste, hvis jeg skal nå å gjøre rede for
meg innen alt bryter sammen. Når de har tatt meg under behandling og er
ferdige med sitt ødeleggelsesverk, er jeg et tomt skall, et stykke
blødende kjøtt som er villig til å bekjenne hva det skal være.

Jeg konstaterer at Sigbrit har tålt tidens tann - jeg gir henne en sekser, nå som sist. Samtidig må jeg si at lesingen av disse bøkene "parallelt" har gitt meg en innsikt i nordisk og europeisk historie som jeg ikke hadde før.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Emilia om Sigbrits bålferd av Bergljot Hobæk Haff:

15:16, 27. september 2013

Gleder meg til å se teaterstykket om Dyveke på DNS lørdag. Fin bok om Dyveke og moren hennes.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Marit Håverstad siterer Sigbrits bålferd av Bergljot Hobæk Haff

10:25, 30. januar 2017 Ingen har det som favoritt.

De leter og finner, som skrevet står, og overlater ikke noe til slumpetreffet. Enten drukner kvinnen og beviser at hun er uskyldig, eller hun flyter ovenpå og er en heks som må kastes på bålet. Enten det ene eller det andre, og mens kvinnen går under i ild eller vann, har de sikret seg til begge sider og fått sitt på det tørre.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket