Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken har et selvbiografisk utgangspunkt og handler om en manns personlige sorg etter tapet av sin kone. Forfatteren reflekterer rundt den daglige fortvilelsen som kommer og går, og de dypere spørsmålene om tro og tvil, før han til slutt finner ro i en rikere forståelse av seg selv, kjærligheten til sin kone, og Gud.
Omtale fra forlaget
En sorg som min ble skrevet i 1960 straks etter hans kone, Joy, døde. Lewis skriver om sin sorg - og i sorg - og om hva det betyr å miste den umistelige. Denne boken regnes som en av hans sterkeste tekster. Med forord av Nils-Øivind Haagensen. C.S. Lewis (1898-1963) er mest kjent for sine fantastiske bøker om Narnia som i årtier har fascinert og forundret stadig nye barn og voksne. Men Lewis' forfatterskap er større enn som så. Han skrev mer enn 30 bøker i mange ulike sjangere, mange av dem revitaliserte en eldgammel litterær tradisjon, nemlig apologetikken. Nå foreligger flere av disse bøkene på norsk i en ny serie, C.S. Lewis klassikerserie.
Forlag Luther
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788253146188
EAN 9788253146188
Serie C.S. Lewis klassikerserie
Genre Personlige beretninger
Omtalt person C.S. Lewis
Språk Bokmål
Sider 76
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn gang leste jeg setningen: "Jeg ligger våken hele natten med tannverk, mens jeg tenker på tannverk og det å ligge våken." Dette ligner livet. En del av all elendighet er, så å si, elendighetens skygge eller refleksjon, det faktum at du ikke bare lider, men må fortsette å tenke på at du lider.
For dette er ett av kjærlighetens mirakler; den gir - til begge, men kanskje spesielt til kvinnen - en evne til å se gjennom sin egen fortryllelse uten at fortryllelsen blir brutt.
Du vet aldri hvor mye du egentlig tror på noe, før spørsmålet om dets sannhet eller løgn betyr liv eller død for deg.
Fem sanser, et uhelbredelig abstrakt intellekt, en vilkårlig selektiv hukommelse, et sett av forutinntatte meninger og antagelser så tallrike at jeg aldri kan undersøke mer enn et mindretall av dem - endog aldri bli meg dem alle bevisst. Hvor mye av den totale virkeligheten kan et slikt apparat slippe igjennom?
Hvor ofte - vil det bli for alltid? - hvor ofte vil den enorme tomheten forbause meg som en fullstendig nyhet og få meg til å si: "Aldri innså jeg mitt tap før i dette øyeblikk."?
What do people mean when they say “I am not afraid of God because I know he is good”? Have they never been to a dentist?
Det gjør egentlig ingen forskjell om du griper om armlenene i tannlegestolen eller lar hendene ligge i fanget. Boret borer i vei.
Hva slags elsker er jeg som tenker så mye på min egen lidelse og så mye mindre på hennes? Til og med det vanvittige ropet "Kom tilbake!" er bare for min egen skyld. Jeg stilte endog aldri spørsmålet om en slik tilbakevending, dersom den var mulig, ville være godt for henne. Jeg ønsker henne tilbake som en ingrediens for gjenoppbygging av min fortid. Kunne jeg ha ønsket henne noe verre? Komme tilbake etter å ha gått gjennom døden én gang, og så på et senere tidspunkt måtte gjennomgå døden på ny? De kaller Stefanus for den første martyr. Var det ikke verre for Lasarus?
Jeg vet at det jeg ønsker, er nettopp det jeg aldri kan få.
"Min Jesus lever, derfor vil jeg leve" Bøker som har fulgt meg fra svarteste natta, og frem til og etter at jeg tok i mot Jesus i livet mitt. ...og plutselig skinte sola <3