Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
DYP RØD 315 er en vilter roman, skrevet med snert og språklig overskudd. En svært underholdende og morsom historie, men samtidig sterk og urovekkende.
«Jeg har et hjerte som lett banker og et underliv som lett fuktes. Jeg blir fort fascinert, forelsket og forført, og fort lei.»Gina Beck er ofte forelsket, og aller mest i seg selv. Hun går med designerklær til enhver anledning, med den riktige dyprøde og forførende fargen på leppene, og hun har alltid full kontroll. Hun har et ekteskap bak seg, samt et barn som hun elsker like høyt som sitt eget selvbilde.Så havner hun motvillig under behandling hos en psykolog. Etter hvert som hun åpner seg om sitt forhold til menn, venninner og rivalinner, avdekkes en annen og mørkere historie.«Helene Uri skriver spenstig, troverdig prosa som har kraft i seg til å besnære leseren?»Halfdan W. Freihow, Aftenposten«En sorgens perle? For en bemerkelsesverdig sterk debut!»Valerie Kubens, Fædrelandsvennen«Helene Uri skriver både med snert og sødme.»Pål Gerhard Olsen, Bergens TidendeTerningkast 5. «Fascinerende kvinneportrett.»Maya Troberg, ELLE
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788205300903
EAN 9788205300903
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 206
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En spesiell, men likevel god bok, som det tok meg litt tid å forstå, ja faktisk tenker jeg å lese den en gang til for å forstå historien bedre.
Les hele omtalen min her (eksternt nettsted)
For hvis man snakker om det, så finnes det, og hvis man ikke snakker om det, så finnes det ikke.
Best å ikke si noe til mamma. Nei, tenker jeg. Ikke det, ikke det nå. Men pappa holder allerede nøkkelen i hånden. Nå låser han igjen munnen min. Den kalde nøkkelen mellom leppene. Emmen metallsmak, nøkkelen dunker mot tennene mine. Pappa vrir forsiktig rundt. Nå er munnen din låst, Gina.
Jeg ser på han som er sønnen min, og bobler over med stadig nye svulstigheter og klisjeer. Jeg myldrer, jeg bruser, jeg putrer av slitte metaforer og ord som føles for små, for trange. Altfor betydningsløse. Altfor banale.
Inspirert av en morsom tråd på Facebook-gruppen "Hva leser du akkurat nå?" samler jeg her noen utvalgte titler som har farger i seg, og som jeg enten har lest og synes er bra, eller ønsker å lese. Det holder altså ikke å bare være en farget tittel ^^