Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen i romanen utspiller seg i provinsbyen Middlemarch i det fiktive grevskapet Loamshire i de urolige årene før Reform Bill (1832), reformen som åpnet veien til politisk makt for den nye, velstående middelklassen. Menneskene i boken er representanter for så vel det gamle som det nye samfunnet. Midt i handlingen står det foreldreløse søskenparet Dorothea og Celia Brooke. I det følesesmessige, sosiale og politiske drama som utspilles omkring disse to, presenteres leseren for et bredt galleri av de forskjelligste typer mennesker. "Middlemarch" er filmatisert for TV.
Omtale fra forlaget
Handlingen i romanen utspiller seg i provinsbyen Middlemarch i det fiktive grevskapet Loamshire i de urolige årene før Reform Bill (1832), reformen som åpnet veien til politisk makt for den nye, velstående middelklassen. Menneskene i boken er representanter for så vel det gamle som det nye samfunnet. Midt i handlingen står det foreldreløse søskenparet Dorothea og Celia Brooke. I det følesesmessige, sosiale og politiske drama som utspilles omkring disse to, presenteres leseren for et bredt galleri av de forskjelligste typer mennesker. "Middlemarch" er filmatisert for TV.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788252534467
EAN 9788252534467
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 479
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Begivenheter som innebærer avgjørende forandringer i våre medmenneskers skjebne, tjener bare som bakgrunn for våre egne liv. Likevel assosierer vi dem - på samme måte som spesielle landskaper, trær og åkrer - med milepæler i vår egen livshistorie, og dermed blir de en del av den helhet som skaper de sterkeste inntrykk vår bevissthet blir utsatt for.
Man må være fattig for å vite hvor deilig det er å kunne gi!
Å, det er alltid de som ikke gjør noe galt, som er mest irriterende.
Hvorfor var det slik hvis alle, den første søndagen etter at Peter Featherstone var død, skulle få vite at alt han eide var gått ut av familien? Ikke på noe tidspunkt har den menneskelige hjerne vært villig til å godta kaos, og et så vanvittig resultat var rett og slett utenkelig. Men vi mennesker engster oss for mye som er utenkelig.
Han er en skikkelig fyr og så lite prestelig som det lar seg gjøre for en som må være prest.
Min eksistens forutsetter hele universets eksistens, ikke sant?
Hva er hensikten med at noe stemmer, hvis det ikke stemmer med det man har ventet seg?
Mens vi på den andre siden er relativt uinteresserte i den andre typen form og skjønnhet, som vi bare kan vinne ved å tenke og studere flittig, og tålmodig gi avkall på øyeblikkets gleder.
På den tiden var folk flest omtrent førti år fattigere på kunnskap om godt og vondt enn i dag.
Og nå som skjebnen hadde vist ham at nettopp dette kanskje kom til å skje, ville det vært det rene vanvidd å tro at han skulle få mindre enn han trengte. Det ville være like vanvittig som å tro på et halvt mirakel fordi man ikke var gudfryktig nok til å tro på hele mirakelet.