Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Pedro da Maia svikes av sin hustru og skyter seg en kule for pannen, hvoretter sønnen Carlos vokser opp i luksus hos bestefaren Afonso. Men om Maia-familiens medlemmer er få, er romanen til gjengjeld spekket med skikkelser av alle avskygninger, fra selvforelskede poeter, rike døgenikter, skrytepaver, kulturløse oppkomlinger og sneversynte oldinger til utro kvinner og inntil det stupide ærekjære ektemenn .; og alle omsluttes av Eça de Queiroz' elegante og finkornede ironi som både svir og svaler. Rundt i verden blir portugiseren Eça de Queiróz (1845.;1900) sammenliknet med Dickens, Balzac og Tolstoj. I Norge er det naturlig å peke på Alexander L. Kielland som en litterær slektning. Som ham er også José Maria Eça de Queiróz en mester i det lille format. Et eksempel på dette finner man i kortromanen Den gule sofaen, som kom på norsk i 1998. José Maria Eça de Queiróz ble født utenfor ekteskapet, var sønn av en dommer og selv en kort tid advokat, men ble tidlig opptatt av litteratur. Han bodde størsteparten av sitt liv i Paris som portugisisk generalkonsul. Her skrev han sine samfunnskritiske romaner, rettet mot det portugisiske borgerskapet og kirken i landet. I en lang rekke romaner og fortellinger utnyttet og utviklet han franske litterære forbilder og gjorde bruk av Paris' symbolverdi som europeisk og moderne storby. Selv regnes han som en stor europeisk forfatter og den første moderne portugisiske forfatteren. Han debuterte i 1875 med O Crime de Padre Amaro (Fader Amaros forbrytelse), som utspilles i en provinsby og handler om dens klaustrofobiske liv. Blant hans mest berømte verk er O Primo Basilio (Fetter Basilio) fra 1878 samt den romanen som nå foreligger for første gang på norsk, Os Maias (Familien Maia) fra 1888. I denne kaleidoskopiske, store familiefortellingen, som er en tidstypisk realistisk roman fra slutten av 1800-tallet, er det den portugisiske overklassen han tar utgangspunkt i.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788205267312
EAN 9788205267312
Serie Gyldendal klassiker
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 575
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
José Maria Eca de Queiroz (1845 - 1900) er ansvarleg for denne portugisiske familieromanen som vart utgitt i 1888 – meir enn hundre år før den kom i norsk omsetjing. I coveret kan vi lese at han var: «uekte sønn av en dommer, og selv en kort tid advokat, men ble tidlig opptatt av litteratur.» Han vert ma samanlikna med Dickens.
Afonso da Maia er den solide støtta eller bærebjelken i den vesle, velståande familien. Kona hans døyr ganske tidleg, og den einaste sonen deira, Pedro, giftar seg med den lysblonde, vakre Maria Monforte - mot faren sin vilje. Dei får to barn: Maria og Carlos. Og dermed skulle lukka vere fullkomen for Pedro. Men - då hadde det kanskje ikkje vore så mykje meir å fylle dei 575 sidene med.
Det skulle nemlig vise seg at Afonso sin skepsis var vel begrunna. Maria sviktar både Pedro og den vesle sonen sin, og så ulukkeleg er Pedro at han fell for eigen pistol. Trass i det, får Carlos ein god oppvekst hos bestefaren.
Det er Carlos vi vert aller mest kjende med. Han er på solsida reint økonomisk, lever med i dei beste samfunnslag - med aristokratiet og selskapslivet, ma i Lisboa.Han har alle muligheiter til å vere med mellom dei fremste på alle måtar, muligheiter som han ikkje utnyttar til fulle. På meg framstår han som noko karaktersvak, ein veik mann i mange samanhengar. Han må støtte seg til den gode venen Ega meir enn ein gong. Når Carlos møter den store kjærleiken, får livet hans eit dramatisk vendepunkt....
Boka er eit døme på samfunnskritikk retta mot det portugisiske borgarskapet på slutten av 1800-talet. Det ser ut til at utruskap er meir vanleg enn uvanleg. Vi får presentert eit tidsbilde med mange overflatiske menneske som har lite fornuftig å bruke livet sitt på.
Historia i boka er god, spesielt mot slutten. Men, ikkje alt var like lettfordøyeleg. Både språk og innhald ber preg av tida det er skrive i, til tider litt tungt og omstendelig. Men der er heldigvis også innslag av humor og sarkasme.
Alt i alt: Ei bok eg er glad for å ha fullført. Kar: 4
(Ser at berre 11 av nesten 23000 har denne i samlinga si – ein av Gyldendal sine klassikarar....)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var bare en ting som det var verdt å studere, nemlig språk. Det virket som galskap å torturere et barn med botanikk, astronomi, fysikk.....Hvorfor i himmelens navn skulle man gjøre det? Det var fullstendig unyttig i selskapslivet.
De trykket hverandres hender, hjerteligere denne gang - og Craft ville de skulle vanne vennskapets blomst med en flaske enkel champagne.