2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En ung jente flytter til Paris for å studere og skrive. Mens hun venter på at begynnelsen skal fortsette møter hun han - en elegant og tilsynelatende verdensvant gutt med algerisk bakgrunn som har vokst opp i en forstad til Paris. Han har øyne som vil vel, og kan kanskje gi et feste og en ro. Byen suger henne inn, men støter henne samtidig fra seg. Bankkontoen blir stadig mer skranten, vinteren tar aldri slutt, og i leiligheten krafser og kravler musene. Fortvilelsen og desperasjonen øker, det blir stillere og stillere mellom henne og kjæresten, og hun begynner å drømme om å forsvinne.
"Trengsel" er en tett og intens roman om sterke lengsler og fortvilet kjærlighet. Med innlevelse og en særegen letthet skriver Kathrine Nedrejord fram den voksende desperasjonen i en ung jentes sinn.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788249513512
EAN 9788249513512
Omtalt sted Paris
Språk Bokmål
Sider 164
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En ung forfatterspire med en "lidelse" lar foreldrene finansiere et opphold i Paris, der hun skal bo, skrive og finne forløsningen for sitt talent. Hun spaserer rundt, går på kaféer, slår seg sammen med en jevnaldrende gutt, slår opp og finner en slags ro.
Fint språk. Noen betagende observasjoner. Ellers er det ingenting å hente her.
Terningkast: 2
Bokas hovedperson er en ung jente midt i 20-årene. Hun elsker begynnelser og at ikke alt varer evig. Nå har hun flyttet til Paris for å skrive og studere. Søsteren hennes befalte henne å sette opp et budsjett, men det er så mye annet å gjøre, og kontoen skrumper inn.
Hun får en fransk kjæreste med algerisk bakgrunn, men etterhvert drømmer hun bare om å forsvinne.
Vakkert språk som drar leseren inn i jentas univers, men etterhvert blir det hele litt sært og rart for min del.
Jeg liker begynnelser, tenker hun.
Sitter i flysetet, raden for seg selv.
Det er sent. Det var ennå sol da hun ga fra seg boardingkortet på Gardermoen. Kanskje liker jeg bedre prologer, tenker hun. Aller best liker jeg anslaget, det vage eller mindre vage løftet om hva som skal komme. Og så vil jeg bare ha dem, løftene om hva som skal komme, håpet, visjonen, ideen, og så vil jeg at det skal stanse før fortsettelsen, og siden skuffelsen, kommer. Jeg vil bare begynne og begynne og begynne, tenker hun, sitte på flyet til, alltid sitte på flyet til, alltid reise til noe nytt.
Han er ikke et lynnedslag.
Men han dukker plutselig opp. Han er et ønske hun har hatt, det må han være, for på et vis ser han kjent ut allerede første gang blikket hennes stanser ved han. Han er ro. En innsjø, et tjern er han.