Jeg oppdaget i stedet at jo mer jeg elsket Gud, desto mer elsket jeg deg.

Jeg synes ikke vi skal skamme oss over rynker og andre alderstegn. De viser at vi har levd et liv.

Han gråt ikke fordi han var lei seg. Han gråt ikke fordi han var glad. Han gråt fordi han var kommet hjem. I teologisk forstand. Men kanskje enda mer i måten å forholde seg til troen på. Det handlet mer om dialekt enn grammatikk.

Stillheten la sin kappe rundt begge mennene og førte dem nærmere hverandre.

Perfekt er gudstjenesten bare om vi ikke er vár den. For all vår oppmerksomhet skal være rettet mot Gud.

...den enes fremskritt var alles.

Tankene hennes gjorde et sprang, og hun forsto plutselig det idiotiske i å presse sin egen vilje igjennom for enhver pris.

-Det er noe vi ofte bruker ved begravelser, når man i alle fall ikke har annet valg enn å si adjø. Akana mukav tut le Devlesa. Jeg overlater deg nå til Gud.

For jeg og han er av så forskjellig natur at ingen gjerning som er ond kan bli gjort for meg, og ingen gjerning som ikke er ond, kan bli gjort for ham. Hvis noen sverger ved Tash og holder eden for edens skyld, da er det ved meg han eller hun egentlig har sverget, skjønt de ikke vet det, og derfor har det seg slik at det er jeg som belønner dem. Og hvis et menneske gjør noe grusomt i mitt navn, da er det Tash han eller hun tjener, og det er Tash som tar imot gjerningen selv om de sier Aslans navn.

Jeg klemmer henne hardt og blir glad av at hun blir så glad for at jeg ble så glad.

Selv om det ikke var min feil, sa han til seg selv - noe det ikke var - så var det ikke min feil at det var min feil.

Kanskje ikke så rart du ikke har noen venner hvis du biter folk i rumpa ustanselig!

Ville det ikke være forferdelig hvis mennesker en dag hjemme i vår egen verden ble ville inni seg slik som dyrene her, og de fremdeles så ut som mennesker så du aldri kunne vite hvem som var hvem?

Det er selve grunntanken i evolusjonslæren som er problemet, Ewa. At såkalt fremgang for artene betinger de svakestes død.

-- Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, sa Sebastian.

-- Bare begynn et sted. Vi kan alltids sove en annen gang.

• Det ufødte og det fødte liv er vevet i hverandre. Man kan ikke frata det ene verdi uten å forringe det annet. (...) Vi kan jo ikke vite om vi egentlig var ment å skulle havne i en søppelsekk på sykehuset. Hva er det som gjør oss så mye bedre enn de som havner der? Ingen ting, selvsagt.

Knudsen hilser på den som mangler også. Naturligvis gjør han det. Hans liv er en eneste stor hilsen til dem som mangler.

Ikke la dine gjerninger komme mellom deg og Gud, for der er Kristus. La dem komme mellom deg og dine medmennesker. Det er der de behøves.

Det er ingen enkel sak å fastslå når Børre Knudsen ble til. Hva man vet med sikkerhet, er at han ble født på Vennesla den fireogtyvende september 1937. Like sikkert vet man at det ville være en hån mot alt mannen har kjempet for, å hevde at han ikke var til, ikke levet, ikke fantes før denne flammegule høstdag opprant. Selve kjernepunktet i hans årelange kamp mot abortloven har vært at livet blir til ved unnfangelsen. For Knudsen selv har det aldri vært noe praktisk problem å markere begge de aktuelle dager. Ganske enkelt fordi tilblivelsen, beregnet utfra normal svangerskapslengde, må ha funnet sted den fireogtyvende desember. En dag som alltid er blitt grundig feiret i Knudsens familie.

Saken er at ingen har rett til å avgjøre at et barn skal dø. Ingen!