I ytterste konsekvens er du faktisk egoistisk når du heller vil gjøre noe som ikke hjelper den rusavhengige, men som døyver den dårlige samvittigheten du får ved at du overlater konsekvensene av rusmisbruket til den rusavhengige selv.

– Du klipper bort livet ditt og alkoholen er saksen, sier Peder.

Seb åpna vinduet og sommerkvelden falt inn i rommet.

Vi tok framtida på forskudd og den så sabla bra ut.

Verdens beste replikk skal aldri bli hørt av et menneskeøre; den fødtes i natten, og døde på grunn av manglede anledning.

Voksen for sorgen er enhver. Voksen for lykke er bare den sterke.

Kjærlighet er noe andre ikke vet om. Kjærligheten er en ensom ting.

LENGTER DU ETTER NOE
måtte det være ei snøvidde
som gnir hele fjeset sitt
inn med soloppgang og dagslys

Et sted
hvor tankene fortaper seg som trær
mot tregrensen.

Trofast er du, natt. Hvert døgn
kommer du som pasientvenn til vår gamle jord
og soper verdensgolvet reint for knuste håp
med det svarte dronningslepet ditt.
[...]
Og når din besøkstid er over,
tasler vi nyfødte over golvet noen sekunder
[...]

[...] en etter en
kutter de gamle kameratene ut.
Noen har flott hoppet overbord. Andre
er tømt i vasken som vamle slanter.
Sånt skjer jo.

[...] jeg forstår bedre nå de underlige tegnene
som binder en generasjon sammen
og bare er leselig for den: Hendinger
som holder hendene fast i en virkelighet
andre såvidt skimter [...]

Det er kanskje naturlig
at man snakker med seg selv etterhvert.

At tiden leger alle sår er tøv.

Tiden plastrer sår med år og støv.

... gleden, den galningen, lette etter deg der ute med sørgerender i øynene.

PRIVAT HUSKEREGEL
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

Kolbein Falkeid

her er ingen hvem er ingen?

ingen er deg når du har reist herifra

ingen er deg før du har kommet hit

der har du oss, baby, vi synger på siste verset og svinger oss
aleine i dansen, du syr & jeg rakner, du byr & jeg
bukker, du holder & jeg slipper, du
tipper & jeg tar ikke sjansen, det er
slinger i valsen, baby, slinger i valsen

er ikke det ganske
fint å tenke seg, blikk som møtes, men hvor møtes de
egentlig, midt mellom de som ser, eller inni oss, i en
drøm, i et bilde, jeg liker heller å tro at det finnes
et annet sted, langt borte, der blikkene kan møtes
og få være i fred den tid
kjærlighet ved første blikk tar

Ole Roberts kone, Marit, hun sier: Han elsker å være alene så lenge jeg er hjemme.

...det løp en streng fra nakken og ned i skuldrene og ut i armene, ned langs ryggmargen og gjennom hoftene og videre ned i beina, og denne strengen ble strammet til av en meknikk som holdt overkoroppen og hodet oppe, som trakk beina ut på gulvet og løftet armene opp over hodet, og idet vi sto oppreiste på gulvet og strakte armene i været, husket vi, med ett, hvem vi var og hvor vi skulle: vi skulle på jobben.

Og hva var det egentlig man sparte til når man sparte på kreftene?

I remember an old Serbian saying: We pretend to work, you pretend to pay us.