Jeg likte virkelig denne boken. Selvfølgelig sterkt påvirket av at jeg er veldig glad i kristen fantasy og science fiction. En av mine absolutte favorittforfattere C. S. Lewis er en mester i begge deler, noe Narnia og The Space trilogi er gode eksempler på. Men også det at hovedpersonen var følelsemessig umoden, men likevel veldig smart. At reisen ble forstått best av det fem år gamle geniet, at de møtte strålende eksempler på “gode” aliens og selvfølgelig at det gode vinner til slutt. Jeg anbefaler denne og synes den passer til en liten kosestund i godstolen. En fin bok. Noe svært mange andre også synes – den har blant annet fått mange priser og er filmatisert, blitt et teaterstykke og tilogmed en opera. Den er også den første boken i en serie om Murray familien. (Og er oversatt til norsk med tittelen Litt av en snarvei).
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

«We look not at all the things which are what you would call seen, but at the things which are not seen. For the things which are seen are temporal. But the things which are not seen are eternal.» Denne passer visst for barn fra ni år. Virkelig? Den passa ikke for meg. En vandring i forvirringens og frustrasjonens dal. Jeg takla den svært dårlig. Sci-fi er ikke noe for meg, antagelig. Har stor sans for fantasy, men dette var hinsides forvirrende og .....KJEDELIG. Eksistensielt og stillestående, jeg er nok for treig i hjernen til å engasjere meg i tesserakten og sorte hull, fjerne galakser og mørk materie... Begynte med å lese den engelsk utgaven men gikk over til lydbok på norsk bare for å klare å komme gjennom den. Denne ble utgitt første gang i 1962 og har vært den mest leste barneromanen i USA de siste femti årene. Jeg tenker at veldig mye bra fantasy og sci-fi har kommet ETTER denne boka.

(Ranked by the Users of Goodreads!)