Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tor Ulven (1953–1995) står igjen som en av Norges fremste forfattere i nyere tid. Han debuterte som poet i 1977, og da han etter hvert gikk over til å skrive prosa, var det fortsatt poeten som førte pennen. Ulvens tekster er nådeløst klartseende i sin eksistensielle søken, og samtidig gjennomsyret av musikalitet. Han var også virksom som gjendikter, og en skarp essayist. Gyldendal gjenutgir våren 2024 to av Tor Ulvens mest kjente verk: Gravgaver (1988) og Søppelsolen (1989), med nyskrevne forord av Anja Lauvdal og Kristoffer Cezinando Karlsen. I Gravgaver trykkes også det eneste intervjuet Ulven ga i sin levetid.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2024
Format E-bok
ISBN13 9788205601116
EAN 9788205601116
Språk Bokmål
Sider 77
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
(GIACOMETTI: TÊTE SUR TIGE)
Endelig vaker et menneske
som steinens evne til skrik
*
Juni. Solen er ikke mor eller far. Den bare brenner. Holder oss oppreist. Vi står der i en lang rekke, som stammene på furutrær. Som stenger med flagg av hår.
Solen, en kjernefysisk eksplosjon uten intelligens. Vi former den tenkende destruksjon. Nei, vi er ikke trær. Vi ser på trærne. Vi ser på hverandre og holder det ikke ut.
(Oppfordringen Glem at jeg noensinne har eksistert kan ikke unngå å bli fulgt. Men av hvem?)
Mai. Ansiktet, en nisje. Der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer. Når det er stille, virker tyngdeloven større. Ingen frukt nå, bare blomster. Jeg tenker på et gult eple i regnet, det er spist. Dyrene er spist og kommer igjen. Vi blir ødelagt og kommer igjen.
Det
som ikke kan se selv
ser
gjennom deg.
Du som ser for mye, || lukk øynene || rundt oss || og sov || for lenge siden.
Luftvernsirener, kirkespir
tynnere og tynnere
til de ble visket ut
av solen.
Skogen lå varm
og forlatt
Jeg gikk
halvvill
på stiene
for å møte noen
og bli
som dem.
Ansiktet ditt lyser opp
av det som brenner
flammeløst
i deg. Nå,
så langt borte, kan jeg
bare tenke
i det lyset, kinnene
blir ikke røde
av varmen.
Du skal ikke engang
kjenne døden
som en siste
bunnløs krykke
men en hvitere ild
som infernaliserer deg
urørt.
Og likevel må vi
se og se
etter det som var der
før øyet
lå åpent, det som blir igjen
etter at øyet
har sett.
38 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketBøker jeg ønsker å konsumere i nær fremtid. En liste produsert av meg selv og primært for meg selv.