Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Byggmester Solness er et drama om kunsten og livet, om alderdommens møte med ungdommen og drømmen om det umulige.
I hovedrollene:
Jan Grønli som Byggmester Solness, Heidi Goldmann som Frøken Hilde Wangel og Anne Marit Jacobsen som Fru Aline Solness
Forlag NRK lydbokforl.
Utgivelsesår 2003
Format CD
ISBN13 9788242113382
EAN 9788242113382
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Byggmesteren er over toppen av sin karriere, og nå frykter han at ungdommen skal overta. Paradoksalt nok, omgir han seg med unge på kontoret, og spesielt unge Kaja står hans hjerte nær, noe byggmesterens kone ikke er nevneverdig begeistret for. Så dukker plutselig en skikkelse fra fortiden opp; unge Hilde Wangel. Byggmesteren traff henne allerede for ti år siden, da hun var 12-13 år. I følge Hilde hadde han både kysset henne og lovet å hente henne ti år senere.
Det bygger seg opp til drama à la Ibsen, men jeg kunne ønsket meg mer kjøtt på beina når det gjaldt forholdet mellom byggmesteren og Kaja.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketdet er de små tap i livet som skjærer en så inn i hjertet. Å miste det som andre folk regner for nesten ingen ting.
Solness.
For Aline – hun havde sit livskald, hun også. Ligeså godt, som jeg havde mit. (dirrer i stemmen.) Men hendes livskald, det måtte forkludres, det, knuges, knækkes sønder og sammen, – for at mit kunde vinde frem til – til et slags stor sejr. Ja, for De skal vide det, at Aline – hun havde sine anlæg til at bygge, hun også.
Hilde.
Hun! Til at bygge?
Solness
(ryster på hodet).
Ikke huse og tårne og spir – og sligt noget,
som jeg går og driver på med –
Hilde.
Nå, men hvad da?
Solness
(blødt og bevæget).
Til at bygge op små barnesjæle, Hilde. Bygge
barnesjæle op slig at de kunde rejse sig i ligevægt
og i ædle, vakkre former. Så de kunde højne sig
til ranke, voksne menneskesjæle. Dette her var det,
som Aline havde anlæg for. – Og alt det, det ligger
nu der. Ubrugt – og ubrugeligt herefter. Og til
ingen verdens nytte. – Akkurat som grushaugene
efter en brand.
Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.
Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.