Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
På den endeløse prærien er de hvite i ferd med å overvinne de stolte prærieindianerne. Stadig flere indianere forlater sin tradisjonelle livsstil og flytter inn i nyopprettede reservater - for å leve på den hvite manns nåde. Men noen velger motstand, og indianerkrigene raser. I den idylliske og frodige Palo Duro Canyon i Texas Panhandle søker comancher, cheyenner og kiowaer tilflukt, vel vitende om at hærens tropper er underveis for å flytte dem med makt. Blant dem er kompanispeider Morgan Kane i Randal Mackenzies 4. Kavaleri. Til slutt står unggutten ansikt til ansikt med Black Thunder - også kalt den siste cheyenne - i en kamp på liv og død. «Det sto en ram damp opp fra den ødelagte kroppen. Gutten så på den. Så lukket han øynene langsomt og førte en kald neve over haken, tørket vekk spyet og gallen, visste plutselig hva døden var, hva krig var.» Bøkene om Morgan Kane er skrevet av Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson og er blant norsk underholdningslitteraturs største suksesser. Nå utgis serien på nytt med reviderte tekster og fyldig bonusmateriale.
Forlag Aller
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788281567788
EAN 9788281567788
Serie Morgan Kane
Genre Western
Omtalt tid 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bakteppet er Red River krigen i 1874. Det som fasinerer med boken er igjen karakterene, virkelige mennesker i historiske hendelser. Jeg synes beskrivelsen av redselen, volden, voldtektene, at Kane kaster opp gir en virkelighet i skildringen som er spesiell. Jeg synes også Hallbing er god til å beskrive Kane, feks dette: "Det var første gangen Wallance hadde titulert Kane "Mr", og denne rynket brynene og så misteksomt på kapteinen". Synes Kane sin noe paranoide personlighet kommer godt frem i reaskjonen.
Historien mellom "lightning woman" og "Black thunder" er den mindre bra delen synes jeg - her blir historien for stereotyp og fantastisk. Minner meg litt om "Tusen strålende soler", den også var ujevn. Noen deler var fantastiske, gnistrende, mens andre var flate og sjablongaktige.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSelvtillit er noe som mures langsomt, og prat er dårlig mørtel.