Her var det tittelen og premisset som tiltalte meg, og det startet bra. Underholdende - til tider sånn at man enten vil lese, eller le, høyt - og akkurat passe uselvhøytidelig og flåsete. Persongalleriet er kanskje ikke allverdens imponerende, men hovedpersonen... Wow! Etter en stund kommer hun virkelig under huden på meg, og jeg blir rett og slett rørt innimellom. Jeg har fint lite til felles med henne, men ungdommelig usikkerhet (som man gjerne kan få "tilbakefall" av selv i voksen alder) og trangen til å finne seg selv og/eller passe inn, tas så inn i hampen på kornet. Enkelte observasjoner rundt klasse, skjev fordeling og fattigdom er så godt formulert at jeg må stoppe opp og lese det flere ganger, som var det en (lesbar) lærebok. Og alt dette mens det fortsatt er friskt og underholdende. Flosshatten av for Moran!

Njæi... Altså, hovedpersonen er gjenkjennelig og sjarmerer og det er både humor og interessante deler, men jeg ble aldri skikkelig engasjert. Og selv om dette ikke er en selvbiografi, har en lest How to be a woman eller noen lengre portrettintervjuer med forfatteren, vet en jo hva en får.