Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bjørg Vik er tilbake med en novellesamling som på mange måter følger opp trådene fra romanen "Roser i et sprukket glass".Også her møter vi godt voksne kvinner som leter etter litt lykke - gjerne i form av en ny mann. Noen menn er nesten for gode til å være sanne, og forfatteren kaster gjerne et muntert avslørende lys over de nye pardannelsene. Her er litt vemod, og enda mer galgenhumor. Bjørg Vik har fortsatt en helt egen evne til fintfølende å registrere hva som skjer i forholdet mellom mennesker.
"Som forfatter blir man modigere med årene og våger å dele mer raust av erfaringer og opplevelser" utalte Bjørg Vik da hun i 1999 utga romanen "Roser i et sprukket glass".
Anmeldelser:"Uhygge, humor, ekthet, menneskekunnskap og varhet for stemninger." "Bjørg Vik har skrevet nydelige noveller."
Terje Stemland, Aftenposten
Les hele anmeldelsen
"Forholdene tatt i betraktning føyer seg inn i rekkja av strålande novellesamlingar frå Bjørg Viks hand."
Oddmund Hagen, Dag og Tid
Les hele anmeldelsen
"Et modent menneskes treffende iaktagelser, prentet i poetiske, velformede vendinger."
Hannelore W. Langstrøm, Fedrelandsvennen
Les hele anmeldelsen
Kjell Eriksson, Sarpsborg Arbeiderblad
Les hele anmeldelsen
-Jeg er ingen dikter
Artikkel fra Dagbladet.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788202228521
EAN 9788202228521
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg synes det som står bak på boken gir et særdeles godt bilde av novellesamlingen. Jeg likte den svært godt, og leste den i løpet av en dag i ferien. Heller enn å prøve å beskrive boken og ikke få det til, velger jeg å anbefale den med teksten som står bak:
"Alle reiser ligger som avtrykk på hverandre, lik brev skrevet med penn og blekk, arkene ikke ennå helt tørre før nye ark legges over og avtrykket fra det forrige smitter over på baksiden av neste ark. En sandstrand brer seg over i en annen, et trappesmug klatrer inn i et annet, en solnedgang blander seg i gyllen olje på et gammelt fat av skarlagen. Og luktene glir i hverandre, blotter halvglemte gater, støvete markeder, svale kirker og lumre hotellkorridorer med lukt av støvsuging og sigarettsneiper.
Også lydene vekker gjenklang av noe du har hørt før, plystring fra portrom, sjøfuglskrik, knatrende mopeder, høye hæler på marmorfliser, kirkeklokker. Og stemmekvitteret i gater og på kafeer, ordene svirrer som eksotiske fugler i luften, fugler man av og til kan gjenkjenne og en shelden gang klarer å fange.
Nesten som med mennesker."
Denne "bakskriften" var litt fjern og poetisk synes jeg før jeg leste boka. Etter å ha lest den tenkte jeg at det er et slikt inntrykk historiene gir. Og historiene kan godt være avtrykk av det virkelige, lite poetiske, livet. Slik reiser er historier og mennesker ligner hverandre litt. Klarere enn det greier jeg visst ikke si det. Boka anbefales i hvert fall.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket