Bokelskere.no

Arild Stubhaug: Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid

Merk "og hans tid"; for dette er ikke en bok først og fremst for matematikere, selv om de kan begeistres over deler av den. Det er en biografi over et ungt geni, som dessverre døde så altfor tidlig, og hans utvikling.

Dessuten får du vite mye om det nye Norge som vokste fram på 1800-tallet.

Jeg gav en femmer, istedenfor terningkast seks - bare fordi en del lesere med mer snevert interesseområde nok kan synes at de får i overkant av hva de ønsker. Men la ikke det skremme deg!

Ei fornøyelig bok og jeg er helt enig i det du skriver, unntatt at den får ikke terningkast 6 av meg, men terninkast 5 :)
Ove Roaldsen, du verden for en type, han er sammensatt slik at mange menn vil nok kjenne seg litt igjen i hans verden.
Det er de mange små og store hendelsene som gjør boka til et stort "svermeri" av fortryllende detaljer. Hamsun hadde en evne utenom det vanlige å beskrive bl. a. slike små og store hendelser i et lokalmiljø.
Der er han en mester.

Puh... Spenning på høyt nivå! Finans-/fond-/investeringsbransjen og tilhørende terminologi er for meg ganske ukjent, så dette var lærerikt og interessant. Jeg fikk nok ikke tak i absolutt alle detaljer, men historien er så fengende at jeg ikke klarte å legge fra meg boken.

Grunnen til at jeg "bare" har gitt terningkast fire er slutten, uten at jeg skal gå nærmere inn på det, av hensyn til de som skal lese boken. Send meg gjerne en melding hvis du har synspunkter :)

Dette var min påskekrim dette året, og jeg hadde ikke veldig høye forventinger siden sjangeren "Dan Brown/Tom Egeland" ikke er min favoritt. Men jeg hadde absolutt glede av å lese boka, og synes historien er godt utklekket - både spennende og makaber. Liker godt at det hopper i tid, og man får drypp av fortiden som antyder historiens utvikling. Men jeg må si meg enig i at personskildrinene i boka er litt forenklede og ikke helt troverdige. Leser gjerne mer av Jørgen Brekke - terningkast 4.

Har sett alle episodene av serien frem til nå, og så leste jeg denne (på engelsk). TV-serien ødelegger litt av spenningen ettersom jeg visste hva som kom til å skje, men men. Synes boken er helt ok, ikke akkurat noe mesterverk, men enkel underholdning som ikke krever så mye av leseren.

Synesi at Sookiekarakteren virker ganske teit og dum, og språket i boka er ikke det beste. Så trass i til tider småspennende vampyrdrama blir det ikke mer enn terningkast 3 fra meg. Føler heller ikke noe stort behov for å lese flereav bøkene i denne (milelange) bokserien.

Enig med anmelderne denne gang og gir terningkast 5. En triller med spenning og driv og en mystisk historie. Anbefales.

Her er min omtale av boka:

Så har jeg omsider fått lest denne mursteinen av en roman! Dvs. det ble til at jeg valgte lydbokutgaven, med Jan Grønlies behagelige oppleserstemme. Med en lengde på 23 t og 41 min. (svarende til om lag 700 sider i papirutgaven), var det jammen ikke gjort i en håndvending å pløye seg gjennom denne lydboka ... Og det er vel nettopp derfor jeg har opplevd at det var en terskel som måtte forseres for å ha mot til å begynne! Når det er sagt, er min opplevelse av boka at den ikke var tung i det hele tatt. Tvert i mot! Like fullt har jeg litt prestasjonsangst når jeg nå skal gi meg i kast med å skrive om denne boka. For det er garantert like mange meninger om den som lesere!

Først litt fakta: Boka kom ut i 1851, og det sies at den ikke ble noen suksess i det hele tatt den gangen. Den gikk raskt i glemselen, før den atter ble gjenoppdaget tidlig på 1900-tallet. Senere er den både blitt genierklært og kritisert. Like fullt regnes boka i dag som en av verdenshistoriens store klassikere. "Moby Dick" utkom første gang på norsk i 1948 - den gang i en oversettelse av Daisy Schjelderup. Bjørn Alex Herrman har oversatt boka på nytt - i følge dem som kjenner begge oversettelsene, med stor bragd. For å sitere Morgenbladet i deres bokomtale datert 2. oktober 2009: "En sammenligning med Schjelderup viser at Herrman i større grad får språket til å flyte, og med det understreker den oppløftede tonen hos Melville. Der Schjelderup stykker opp, binder Herrman sammen. Også ordvalg ser ut til å ha blitt jobbet mer, for ikke å si mye, med. Det er ikke ofte vi opplever at en roman oversatt til norsk kan kalles et kunststykke. Denne er det."

Noe av det som har ført til at boka er blitt kritisert, er at det er vanskelig å kategorisere den. Er den en roman, eller er den en faktabok om hvalen som art? Min personlige mening er at den er begge deler. Men faktadelene av boka - fragmentarisk fordelt mellom handlingen for øvrig - er også bygget opp slik at jeg satt helt fjetret og bare ventet på mer ...

I det ytre handler boka om kaptein Akab og hans jakt på spermasetthvalen Moby Dick, som tidligere stakk av med det ene beinet hans, og som forårsaket at han siden ble gående med et kunstig bein. Kaptein Akab har sverget hevn over hvalen Moby Dick, og utstyrer skipet Pequod med et mannskap med ett mål for øye: å finne denne spesielle hvalen og drepe den! Lønnen til den som oppdager hvalen er en gulldublon som er spikret opp i masten. Og mer enn dette handler i grunnen ikke romanen om. Underveis er det mangfoldige digresjoner som nesten har et leksikalt preg. Med inngående kunnskaper om hvalen og de ulike sidene ved hvalfangst skriver Herman Melville med liv og lyst og det på en slik intenst spennende måte at jeg som leser ble sugd inn i handlingen. Forfatteren selv hadde i sin ungdom vært på hvalfangst i et par års tid, og det er kunnskapene han ervervet den gang som han har bygget romanen om Moby Dick på. I tillegg legger han opp til noen paralleller til Jobs Bok i Bibelen. Job havnet som kjent i hvalens buk, og slik blir dette den første fortellingen vi kjenner til som handler om hvalen som art.

Det er Ismael som opptrer som forteller i boka. Med de berømmelige ordene "Kall meg Ismael" inviteres vi inn i en vanvittig verden, som altså etter hvert handler om den gale kapteinens jakt på spermasetthvalen Moby Dick. Men vi blir også kjent med de tre styrmennene Starbuck, Stubb og Flask - for ikke å glemme Qeequeg, Ismaels spesielle venn. Med et språk som nesten tok pusten fra meg introduseres vi for disse personene, deres fortid, skrøner, naturkreftenes herjinger, om hvalfangst generelt og om dramatikk på liv og død når mennesker og stor fisk støter sammen. I Melvilles verden er det aldri noen tvil om at hvaler er for fisker å regne. Ismael er enormt fascinert av hvalen, som han tidvis konsekvent omtaler som levitan. Det er fristende å bruke en klisje: det som ikke står om hvalen i denne boka, er knapt verdt å vite. Helt til slutt bygger det opp til et vanvittig klimaks hvor skuta Pequod og dets mannskap støter sammen med den djevelske hvitehvalen Moby Dick ... Og det kan jo rett og slett ikke gå bra. Eller hur?

Jeg opplevde denne romanen som svært velskrevet og spennende! Jan Grønli er en av mine favorittopplesere, og at det er nettopp han som har fått i oppdrag å lese inn denne boka, tror jeg rett og slett ikke er noen tilfeldighet. Det intense i teksten tok han opp i seg, og dette bidro til at leseopplevelsen ble svært god for mitt vedkommende! Når jeg likevel ender med å gi boka terningkast fem og ikke seks, er dette ut fra erkjennelsen om at boka er vel lang og med fordel kunne ha vært strammet litt opp her og der. Ja, jeg vet at det er som å banne i kirka blant dem som mener at "Moby Dick" er et fullkomment mesterverk, men det får så være. Jeg tror at dette er en bok jeg med tiden kommer til å lese på nytt. Jeg tror faktisk det er en fordel å lese den en gang til .... minst! Jeg anbefaler boka på det varmeste! Det er ingen grunn til å frykte at du blir utsatt for trettende og tung litteratur! Tvert i mot!

Den gang:

Heny er tolv år gammel og bor sammen med sin erkenasjonalistiske far og moren i den kinesiske delen av Seatle i begynnelsen av 1940-årene. Han går i en nesten helhvit skole der han daglig mobbes av en guttegjeng og gjør kjøkkentjeneste. Der går også Keiko som er japansk. Han er bare tolv og vet ikke hva forelskelse er, men han er betatt av henne og vil gjøre alt han kan for å hjelpe henne og familien hennes når de lik mange andre japanere blir internert i kjølvannet av angrepet på Pearl Harbour.

Nå : Etter en langvarig kamp mot kreft er den eldre Henrys kone, Ethel, nå død. Mens han fortsatt bearbeider bortgangen kommer han en dag over et hotell og en kjeller som inneholder både vonde og søte minner.

" Hotellet i hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford er ikke bok som er dyptloddende. Den er lettlest og søt og minner på mange måter om " Saras nøkkel" i sin overfladiskhet. Dertil er kapitlene omtrent like korte som i en James Patterson bok.

Det er med andre ord ikke en bok du vil huske særlig lenge, men så lenge lesestunden varer vil du, dersom du er som meg, like den godt.

Terningkast : 3

Når jeg kommer over bøker jeg aldri har hørt om, blir jeg alltid nysgjerrig på om andre bokelskere har dem.
Nå står denne lille boken av Tove Jansson i fem bokhyller! Ingen har sagt noe om den, men terningkast har den fått. Spennende.

Mulig det er terningkast som avgjør. Det er vel eneste mulighet for å registrere digitalt hva folk mener- for siden å bruke det på en enkel måte.