Bokelskere.no

Da jeg først begynte på denne romanen for litt over to måneder siden, synes jeg det var en herlig bok. Forfatteren tar oss med til hjertet av Bombay med alle sine lukter og lyder, og skriver veldig godt om sine opplevelser derfra. Han får så godt fram stemningen at man skulle ønske man selv var i Bombay og kunne drikke chai med Prabaker og de andre gode karakterene i boka. Roberts klarer å holde på den gode følelsen til vi er midtveis i romanene - da begynner det å gå nedover. Fra hovedpersonen Lin drar til Afghanistan med sin elskede Khaderbai til bokas slutt, opplevde jeg stort sett de siste 400 sidene som en lang plage. Det blir for mye krig, vold, kjedelige detaljer og mafiadritt at jeg nesten ikke orket å lese den ferdig. Kanskje fordi Lin forandres da han flytter fra slumen, forandres også fortellingen. Ønsket om at boka aldri skal slutte blir totalt snudd, og jeg skulle nesten ønske de siste 400 sidene ikke var med. Lin går fra å virke som en helhjertet god fyr til en selvopptatt mafiafjomp. Jeg irriteres over måten han er på, og blir sint fordi han går vekk fra å være en god "doktor" i slumen til å knapt besøke de vennene han har igjen som fortsatt bor der.

Jeg skulle ønske jeg kunne gi Shantaram terningkast 5, men det kan jeg ikke. Den første delen er fantastisk, den siste delen er dritt. 5 + 3 blir dermed terningkast 4.

Nå må jeg i gang med noe kort og lettlest kjenner jeg! :)

Vi møter herr Han i en liten koransk landsby og året er 1971. Ingen vet hvem han er, for han har levd avsondret fra de fleste siden han kom dit for tre år siden. Det derimot ingen har kunnet unngå å få med seg, er at han livnærer seg ved å ta strøjobber og at han drikker. Etter hvert er han knapt i stand til å ta vare på seg selv. Da han plutselig dør, starter beboerne i huset hvor han har bodd, et intrikat spill for å sikre seg rommet hans. Kynismen kan kun forstås ut fra mangelen på det meste, og hvor særlig mangelen på et noen lunde anstendig husvære smerter befolkningen mest. Hvem er denne herr Han og hva har gjort at han tilsynelatende har valgt et liv blant fremmede?

Mens Koreakrigen raste mellom nord og sør i årene 1950 – 53, ble herr Han, som er lege, utkommandert som militærlege i nord. Legeyrket var hans livs kall og han var så lite politisk engasjert som det overhode gikk an å bli. Fordi han verken ønsket å fremstå som kommunist eller gikk med på å favorisere partipampene og deres slektninger og meningsfeller, ble han til slutt nødt til å flykte til Sør-Korea.

Problemene sluttet imidlertid ikke i Sør-Korea. Fordi han nok en gang nektet å gå i andres ærend, tårnet problemene seg opp på nytt. Og sakte men sikkert gikk han til grunne gjennom en prosess som til forveksling kunne ligne en kafka-prosess.

Dette er den første boka jeg har lest av den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yong. Forfatteren har selv betalt en høy pris for sitt forfatterskap, idet han har sittet i fengsel i flere år grunnet sine ytringer. Dessuten har han i perioder av sitt liv måttet leve i eksil.

Det er sagt om denne boka at den egentlig handler om hans egen slektshistorie. Det er en sterk historie om en rettsstats fallitt og hvor det kun var penger som til syvende og sist telte. Når det er viktigere å bruke penger på å bestikke dommeren enn å få en advokat til å gjøre en rettskaffen jobb, finnes det ikke lenger rettferdighet. Kostnadene for enkeltmenneskene var enorme. Sånn sett blir bøker som dette i tillegg til å fortelle en viktig og avslørende historie om forholdene under Koreakrigen, en påminnelse om viktigheten av å opprettholde visse moralske standarder i et hvert land.

Terningkast fem.

Ja, godt sagt. Leste et sted at litterær kritikk har kommet i en dekonstruktiv fase der hver enkeltes subjektive mening er like verdifull. Er forøvrig enig med Tao i at en viktig side ved vurderingen av en bok er leserens mottagelighet for handverket, altså Rose-Marie kan ikke, tross sine empatiske evner, gi en vampyrbok terningkast på vegne av datteren, som hun også sier selv. Allikevel er det jo mest interessant å diskutere hva som er best objektivt sett. Som sagt. Og hva som er de objektive kriteriene er jo også en interessant diskusjon.

Beholder i utgangspunktet alle, men dersom en bok har fått 3 eller lavere terningkast av meg blir den solgt på finn.no.

Boka er spennende, og har med masse overanskende momenter i tillegg til humor og noe man allerede har forutsett. Gjennom boka ble jeg overassket, spent, nysgjerrig, sint og lykkelig imens halvgudene la ut på eventyret for å få tak i Zevs lynmal.

Den er også full av kunnskap, og man kan lære masse om gresk mytologi og mytologivesener. Jeg gir den terningkast fem for den fantastiske spenningen og orignaliteten.

Mitt er på 4,3. Ganske så høyt, men det har sin naturlige forklaring. Hvis en bok står til terningkast 1 eller 2 avbrytes de av meg. Så gir nesten kun terninger 3-6. Har gitt noen få 2'ere til bøker jeg har lest ut i håp om at noe skal bedre seg mot slutten.

Mitt gjennomsnitt er 4.5 - eg har ein tendens til berre å gi "positive" terningkast (4,5 og 6), bøker eg synes er dårlege bryter eg av ganske fort.

Eg gjev berre låge terningast til bøker som eg hadde store forventningar til, eller som andre har rost opp i skyene, men som skuffa. Trur eg berre har delt ut ein 1-ar, og det var til Dan Brown si siste bok "det tapte symbol".

Mitt gjennomsnitt er 4,4. Er litt tilfeldig hvilke bøker som har fått et terningkast av meg foreløpig, og det kan virke som om jeg har prioritert de bøkene jeg faktisk likte best.

Jeg tror kanskje jeg må ha rekorden: 5,7 er mitt gjennomsnitt pr, i dag...

Jeg har tenkt over tidligere at jeg svært ofte setter terningkast 5 eller seks på bøkene mine. Men blant dem jeg har lest før jeg ble bokelsker her, er det svært mange bøker som jeg ikke har satt poeng på i det hele tatt. Og av disse "eldre" bøkene er det stort sett de helt store opplevelsene jeg fremdeles er i stand til å gi poeng til. Noen få bøker var så dårlige at jeg husker dem av den grunn, og kan gi terningkast deretter.

Mine terningkast er helt subjektive, med utgangspunkt i hvor godt jeg likte boken da jeg leste den. Og jeg - som Olav Taklo i innlegget før meg - avbryter som oftest lesingen hvis jeg synes boken er helt elendig; det blir det jo også færre lave terningkast ut av.

Takk skal du ha:) Fant det nå, og så at mitt gjennomsnittelige terningkast er 4,5. Det er nok høyt men men.....