Bokelskere.no

Jeg leste boka for noen uker siden. Og likte boka godt. Jeg ga boka terningkast 4 samme dag jeg var ferdig med den, men jeg har oppgradert til 5 fordi boka har surret i hodet mitt mange uker. En innertier for 40 åringer, mange ville kjenne seg igjen i musikk og andre kulturelle referanser. Søken etter den perfekte dagen fører også med seg reflektering om det livet man lever er det livet man ønsker å leve og trodde man skulle leve.

Dette er ei bok eg vil gi terningkast 6. Forfattaren skriv på ein medrivande og gripande måte om liva til tvillingane, særleg frå krigsåra. Interessant å sjå korleis ho vev tvillingane sine historier saman med historia til to land som var fiendar under krigen. Me får skildra krigen frå to sider. Boka er visst filmatisert. Gledar meg til å sjå filmen!

I går kveld ble vi fem tusen bokelskere!

Vi har satt stadig nye besøksrekorder den siste måneden.

De siste 30 dagene har det vært 56.740 forskjellige besøkende og kikket på tilsammen 808.035 sider hos bokelskere.no.

Vi har trillet 85.762 terningkast.

Vi har satt 482.914 bøker i boksamlinger.

Vi har opprettet 16.484 bokhyller.

Bak i kulissene skjer det flere ting.

Vi har lagd en avtale med bokkilden.no om å lage en knapp på boksider som fører deg direkte til bokens side hos dem.

Denne knappen skal gjøre det like enkelt å finne boka hos bokkilden som det er å finne den med "Finn boka på ditt nærmeste bibliotek"-knappen. Og bokelskere.no vil få provisjon om noen kommer fra disse sidene og kjøper bøker.

Blant ting som er under utvikling er bokanbefalinger, et såkalt API, en funksjon for å hente bokdata fra biblioteker og en mulighet for å legge til bøker manuelt.

Takk for alle tilbakemeldinger, feilrapporter og forslag!

Hvorfor er svensk krim så bestialsk? Boka gikk fort unna fordi den var spennende, men det er det beste jeg kan si om boka. Jeg liker nok best krim der gåten er det viktigste. Er lei av krim om galskap og groteske voldshandlinger. Kommer ikke til å lese flere bøker av dette forfatterparet. Terningkast 4.

Må nesten komme med en anbefaling til, denne gangen snur vi nesa helt til Frankrike og deres krimdronning Fred Vargas. Fantastisk krim som gir deg mer enn en vanlig krim, hun skriver som en gudinne, samtidig som det kan minne om gode, gamle Christie. Aftenpostens anmelder Ingrid Brekke sa det så fint da hun ga den sist oversatte boken terningkast 6 i kåringen av årets påskekrim: "Vargas har en helt spesiell stil, som er en fest å lese (...) Både trofaste fans og krimentusiaster som hittil ikke har oppdaget Adamsbergs verden, kan glede seg. 'Vampyrens hevn' er rett og slett gull."

Akkurat begynt på denne boken. Lest en 100 sider bare, men den traff meg rett i hjerte fra første side. Er igrunn storfornøyd allerede. Om jeg vil gi den en 6'er i terningkast trur jeg ikke, for i bunn og grunn er den ikke av de type bøker jeg pleier å lese og pleier å elske. Men jeg angrer ikke på at jeg kjøpte den i hvertfall.

Hei Jessica, koselig å se en så ung leser her inne - jeg slukte også bøker da jeg var på din alder, og det har jeg jo fortsatt med. Håper du finner fram til enda flere store leseopplevelser gjennom bokelskere.no!

Et lite tips: når du registrerer nye bøker i fortsettelsen, er det ikke nødvendig å starte nye diskusjoner for hver bok - du kan rett og slett bruke "terningkast-funksjonen", og eventuelt "favorittbok-funksjonen", for å vise hvor godt du har likt boken. Men det er bare hyggelig om du iblant innleder en diskusjon om en bestemt bok, kanskje for å etterlyse andre bøker i samme sjanger, som man gjerne ønsker seg etter en god leseopplevelse. Kos deg videre i og utenfor bøkenes verden!

Hilsen annelingua.

Er så enig Karin vedr. boka "Napoleon" ! For ei herlig bok å lese. Kunne nesten ikke legge den fra meg og de to andre bøkene jeg hadde til lesning ved siden ble bare lagt til side.

For flere år siden så jeg en TV-serie "Napoleon og Josephine". Den gjorde også inntrykk. Skulle ønske jeg nå kunne få se den om igjen.

Jeg har lagt ut boka med terningkast seks og som ei av mine absolutte favorittbøker. :-))

Da jeg ble tilsendt denne boken av Aschehoug, ble jeg kjempefornøyd og kastet meg over den med det samme. Jeg er rimelig svak for bøker med handling tilknyttet Spania og latin-Amerika, det er ingen hemmelighet. Dessuten har boken et nydelig cover, don't cha think?

Det hele begynner svært lovende. Franske Carole Martinez' språk er veldig poetisk, malende og svulmende, noe som både kan være positivt eller negativt. Positivt om man liker slikt, negativt om man finner et slikt rikt språk uutholdelig å lese. Til å begynne med var det bare positivt.

Vi følger hovedpersonen Frasquitas liv gjennom flere synsvinkler i løpet av boka. Av sin mor får hun et magisk skrin som har gått arv i arv i årevis, og etter en lang tids prøvelse får Frasquita åpne skrinet. Der finner hun sysaker – Frasquita er nemlig en mester i sying og brodering. Etterhvert blir hun gift, og får mange barn. Mannen hennes, José, er litt av en skrue, og en dag i sin galskap spiller han henne bort til en av byens menn. Derfor velger Frasquita å flykte, og tar med seg alle barna på en lang ferd gjennom Spania. Underveis treffer de mange forskjellige mennesker, og opplever mye, både fæle og overnaturlige. Til slutt blir familien tvunget til å slå seg ned, og innen den tid har Frasquita født enda et barn. Hvert av barna hennes har spesielle evner, og alle døtrene har når tiden har vært inne, fått åpne skrinet med det rare og hemmelige i. Til slutt før Frasquita, og fortellingen blir fortalt videre av hennes yngstefødte, Soledad. Hun forteller i bokens tredje og siste del om skjebnen til hennes mange søsken, og helt til slutt tar hun en avgjørelse om det hemmelige skrinets skjebne.

Egentlig ble jeg skuffet over Det broderte hjertet. Jeg synes boken begynte vakkert, både i språk og handling. Men mot slutten syntes jeg det hele ble for pompøst og rart. Kanskje det er fordi jeg ikke er flink nok til å forstå allegorier? Jeg klarte i alle fall ikke å tyde om Soledads søskens skjebne var allegoriske eller bare overnaturlige. Var de overnaturlige synes jeg det ble litt for sært, og var de allegoriske klarte jeg ikke å se hva det egentlig skulle bety. Og slutten likte jeg ikke. Jeg synes slutten bare ble oppramsing, og nesten bare triste skjebner – uten at jeg skal si noe mer om det. En annen ting jeg ikke likte var at kapitlene var korte. Når en bok er på omtrent 400 sider blir det nesten kjedelig og ”slitsomt” når kapitlene ofte bare er på et par sider. Jeg følte at jeg leste og leste, men at jeg ikke kom noen vei. Likevel hadde jeg også en positiv leseopplevelse, selv om det kanskje ikke virker slik  Selv om språket til forfatteren ble litt vel mye til tider, er det samtidig veldig vakkert. Mange av de små historiene er både fine og morsomme, og persongalleriet er stort og interessant. Jeg tror ikke dette er en bok for alle, men selv om jeg egentlig ikke akkurat vil anbefale den videre, vil jeg heller ikke forsøke å stoppe de som vil forsøke seg på den.

Terningkast 3-4.

Jeg irriterte meg faktisk da jeg leste boka. Det ble med 130 sider og så avbrøt jeg. Boka er lettlest , men florerer av navn og dialoger som for meg ble pjatt. Mulig der er ett poeng i historien, men der er grenser for hvor mye tålmodighet en skal ha når en leser ei bok synes jeg. Terningkast 1 herfra . Har mye annen lesning jeg heller foretrekker.