Bokelskere.no

Helg igjen!
Fortsetter på Du er ikke glad i deg av Nathalie Sarraute, som jeg begynt på forrige helg. Som jeg skrev da, var hun en av de fremste representantene for Nouveau Roman-bevegelsen. Boka er på bare drøye 200 sider, men på ingen måte en slukebok, så vet ikke om jeg blir ferdig med den denne helgen heller.

På Kindle leser jeg romanen Everything Under av den britiske forfatteren Daisy Johnson. Er cirka halvveis, og dette er en roman etter min smak: Velskrevet og medrivende om den vonde og tragiske skjebnen til jenta Gretel, som blir forlatt av moren som ung. Johnson er forresten den yngste forfatteren som er blitt kortlistet til Man Booker-prisen (Hun var 27 år da hun ble nominert).

På øret har jeg A Dance to the Music of Time – Second Movement av Anthony Powell. Det var opprinnelig et tolvbindsverket, og utgjør fire lydbøker. Hørte den første for tre år siden. Altså på høy tid å finne fram denne.

Ønsker alle en riktig god lesehelg!

Ja, utrolig god bok. Skrev følgende om den i forrige ukes Lesehelgtråd:

På Kindle leser jeg romanen Everything Under av den britiske forfatteren Daisy Johnson. Er cirka halvveis, og dette er en roman etter min smak: Velskrevet og medrivende om den vonde og tragiske skjebnen til jenta Gretel, som blir forlatt av moren som ung. Johnson er forresten den yngste forfatteren som er blitt kortlistet til Man Booker-prisen. (Hun var 27 år da hun ble nominert).

Johnson har tidligere skrevet én novellesamling, Fen (2017), så dette er er debutromanen hennes. Håper det kommer flere etterhvert :-)

Vinneren av årets pris ble forresten offentliggjort på tirsdag (16.10). Jeg hadde lest hele kortlisten i år, og som vanlig var det ingen av mine favoritter som vant, men Milkman av Anna Burns. En på alle måter god og leseverdig bok, for all del. Og så var det første gang prisen gikk til en forfatter fra Nord-Irland!

Rundt om i Kina er det såkalte omskoleringsleire. Der skal «forbrytere» jobbe for å bli bedre borgere.
I Sone 99, som er en av underavdelingene til en slik leir, jobber de med å så hvete, for deretter å gå over til stålproduksjon.
Barnet er sonens leder, og han gir en av fangene, Forfatteren, i oppdrag å skrive en bok. Den skal kalles Syndregisteret, og der skal Forfatteren liste opp alle som gjør noe ureglementert.
Fangene blir oppfordret til å tyste på hverandre, for muligens å oppnå frihet for seg selv.

Dette er en kraftig kritikk av undertrykkelsen under Det store spranget. Sterk kost, men noen ulne deler, som er litt rare. Verdt å få med seg likevel.
Boken er bannlyst i Kina.
Finalist til Man Booker-prisen i 2016.

Dette var et riktig spennende og, for meg, første litterære møte med Oman. Romanen gir leseren et fascinerende innblikk i så vel hverdag som fest, først og fremst i et lokalsamfunn – landsbyen al-Awafi – men også i andre deler av den arabiske verden. Handlingen kretser om en familie der de tre døtrene og deres ulike skjebner står i sentrum. Gjennom tilbakeblikk og landsbyboernes historier lærer leseren også noe om landets historie. Romanen er en dessuten en svært velskrevet (i hvert fall veloversatt – jeg kan ikke arabisk).

Som jeg skrev i et innlegg her på Bokelskere for en ukes tid siden, ble Jokha Alharthi tildelt Man Booker International prize for denne i år (2019), og jeg synes det er interessant at Alharthi er den første kvinnelige, omanske skjønnlitterære forfatteren som er oversatt til engelsk – og at det er første gang en arabisk bok har vunnet prisen.

Det blir en sterk femmer, dette.

Hurra og gratulerer! Lucy Ellmann ble i går, 13.10.19, tildelt den britiske The Goldsmiths Prize 2019 for Ducks, Newburyport. The Goldsmiths Prize er en britisk litteraturpris for skjønnlitteratur som skal, og jeg siterer fra nettsiden deres: «celebrate the qualities of creative daring associated with the College and to reward fiction that breaks the mould or extends the possibilities of the novel form». På nettsidene er det også et videoklipp der forfatteren takker for prisen.

Romanen var også på kortlista til årets Man Booker-pris.

Jeg leste Ducks, Newburyport i høst, og var over meg av begeistring. Sekser på terningen og rett inn i den forholdsvis eksklusive favorittbokhylla mi.

• Shortlisted for the Man Booker Prize 2013 * US National Book Award 5 Under 35 * Winner of the Etisalat Prize 2014 * Winner of the Hemingway Foundation/PEN Award 2014 * Winner of a Betty Trask Award 2014* `

To play the country-game, we have to choose a country. Everybody wants to be the USA and Britain and Canada and Australia and Switzerland and them. Nobody wants to be rags of countries like Congo, like Somalia, like Iraq, like Sudan, like Haiti and not even this one we live in - who wants to be a terrible place of hunger and things falling apart?' Darling and her friends live in a shanty called Paradise, which of course is no such thing. It isn't all bad, though. There's mischief and adventure, games of Find bin Laden, stealing guavas, singing Lady Gaga at the tops of their voices. They dream of the paradises of America, Dubai, Europe, where Madonna and Barack Obama and David Beckham live. For Darling, that dream will come true. But, like the thousands of people all over the world trying to forge new lives far from home, Darling finds this new paradise brings its own set of challenges - for her and also for those she's left behind.

I en polsk landsby, holder den tidligere engelsklæreren og hobbyastrologen Janina Duszejko til. En vinternatt finner hun og naboen en annen nabo død. Det ser ut til at han har blitt kvalt av et kjøttbein. Politiet mener det er en ulykke, men Janina har sin egen teori. Hun har nemlig observert flere dyr som har lusket rundt i området. Så blir det flere dødsfall, og felles for dem er at ofrene tilhørte det lokale jaktlaget. Janina bestemmer seg for å starte sin egen etterforskning, noe ikke alle ser med blide øyne på.

En mørk og særegen komedie, iblandet en hyllest til William Blake.

Forfatteren vant Man Booker International og Nobelprisen i 2018.

Jeg holder meg også stort sett hjemme fortsatt.

Leste ut Forventning av den britiske forfatteren Anna Hope i går – veldig bra roman om tre venninner. Hope blir – ganske riktig, synes jeg, sammenlignet med en annen god forfatter, irske Sally Rooney.

Er også godt i gang med 1794 av Niklas Natt och Dag. Likte den forrige krimmen hans veldig godt, så jeg hadde store forventninger, og de blir så langt absolutt blir innfridd. Blir sikkert snart ferdig med denne også, for den er vanskelig å legge fra seg.

Har også så vidt startet på Mostly Hero av irske Anna Burns i dag – hun som vant Man Booker-prisen for Milkman i 2018. Mostly Hero er en novelle på bare 60 sider. Hvis jeg blir ferdig med den, er neste bok ut romanen Døden i arbeid av drammenseren Kristian Klausen – en forfatter jeg har fulgt siden han debuterte med novellesamlingen Måltidet i Emmaus, i 2008

På øret har jeg The mirror and the light av Hilary Mantel, den siste romanen i trilogien om Thomas Cromwell. Likte de to første, Wolf Hall og Bring Up the Bodies, så store forventninger til denne også :-)

Hold dere friske og god helg!

Bokas forteller vokser opp med en ganske eksentrisk far, som helst går rundt i hvit laboratoriefrakk. Han påstår at hans psykologiske eksperimenter på sønnen, som er rasistiske, vil redde dem økonomisk. Det hele er selvsagt en gedigen bløff. Da faren blir skutt og drept, setter fortelleren igang med sitt eget eksperiment. En eldre nabo, tilbyr seg å bli slaven hans, og derfra går det kun en vei. Fortelleren er svart, og planen hans er å gjeninnføre slaveriet.

Mørk satire som utfordrer leseren. Skal man le eller gråte? Underholdende og annerledes, men ujevn. En del amerikanske referanser som var vanskelig å henge med på.

Boka vant Man Booker Prize, og National Book Critics Circle Award i 2016.

"Den smale vei til det dype nord" av Richard Flanagan.
Dorrigo Evans er en smart gutt. Han vokser opp i små kår på landsbygda i Tasmania, men han får skolegang, og ender til slutt opp som kirurg. Broren hans, Tom, kjempet i første verdenskrig, og da den neste store krigen er et faktum, blir Dorrigo utkommandert til saniteten. Han er forlovet med Ella, men da han får perm og møter Amy, faller han pladask.
Da Dorrigo kommer hjem fra krigen, etter å ha sittet i en japansk fangeleir, er han forandret for alltid. Han gjør allikevel de rette valgene; gifter seg med kvinnen han ikke elsker, og starter på et liv han skjemmes over. Dorrigo har fått heltestatus landet over, men selv føler han ingenting. Det er som om han fremdeles er fengslet. Han vet at han har noe godt i seg, men antagelig mest vondt og ondt. Hvordan er det egentlig mulig?

Vinner av Man Booker prisen i 2014. Godt språk, og selv om den hopper en del i tid, er det lett å følge. Interessant og lærerik om blant annet krigføringen i Asia og livet "down under".