Bokelskere.no

Kva er ei bok? Opplagt - ein slik sak med papir og tekst og evt bilete, som du blar i. Men meir - no snakkar ein også om e-bøker. Og lydbøker. Det blir litt feil, synest eg, teksten på Kindlen min er då ikkje ei bok, men tekst. Og lyden på øyret er då heller ikkje ei bok. På same vis som det gjev like lite meining å kalla eit album i mp3-format for ei plate.

Dei såkalla lesebretta og anna elektronisk formidling tvingar dermed fram ein ny definisjon av kva ei bok eigentleg er. Etter mi meining kan det berre vera snakk om ei bok dersom teksten finst i ei bok. Når teksten finst på eit lesebrett må den kallast noko anna - eller kanskje ein ikkje treng det. Kanskje det er nok å bruka omgrepet "tekst".

Spørsmålet er kort og godt: på tide å reservera bok-omgrepet for berre bøker?

Jeg kjoepte dickens hard times og jules vernes journey to the centre of the earth. FORDI jeg er i indonesia og gikk tom for boeker (det er naa jeg skulle hatt lesebrett) og dette var de to engelske boekene de hadde i bokhandelen. hjelp, jeg skal jo vaere her i over to uker til, jeg har allerde lest ferdig jules verne-boka!!! dette er mitt verste mareritt, ingen boeker!!!

boeker som gjenstander kan brukes til hva som helst spoer du meg. dopapir ogsaa hvis man gaar tom for ruller. jeg bryr meg ikke om boeker som ting, jeg bryr meg om selve teksten som forfatteren har skrevet. kan vi ikke alle bare begynne med lesebrett, saa hadde vi sluppet alle disse boekene som tar saa jaevla mye plass

Kommer aldri til å sette mine fingre i et lesebrett, det er mye mer kos å sovne med finger'n i boka og våkne og lete febrilsk etter riktig sted.. Kaster aldri bøker, men passer på at andre får muligheten om de ikke har passet meg. Stygge og slitte bøker får stå på hylle i kjelleren.

Ellers morer jeg meg med å pare bøker etter tykkelse, slik at jeg kan lage gøyale, vaklende stabler som ender opp akkurat like høye med et par murstein til å låse konstruksjonen like oppunder taket.. Folk pleier å fanges opp av bokhyllene mine, enten de er lesehester eller tunge dyslektikere som aldri leser;-D

For øvrig unngår jeg å kjøpe bøker med rosa rygg eller cover, de låner jeg på biblioteket, for jeg avskyr rosa.. Eller jeg tar av coveret eller jeg setter på gråpapir... Eller de må stå med ryggen opp! hi hi sær og da vettu

Joda, bøker er viktig for interiøret også etter at de er lest - eller i "ventekøen" i en egen hylle. Men jeg blir opprørt om noen har endret på hvordan de var da de kom fra trykkeriet..

Jeg er heller ikke begeistret for en sånn alternativ bruk av bøker, jeg synes man skal ha respekt for bøker. Å kaste bøker har aldri falt meg inn, da gir jeg dem heller bort. Nå i den senere tid har jeg funnet ut at enkelte bruktbutikker også kaster bøker om de ikke blir solgt, og det har ført til at jeg sitter her med et utall dubletter som jeg ikke får mag til å gi bort til butikk. Jeg forsøker å prakke dem på venner, og håper å få napp etterhvert, for de fortjener et godt hjem. Så lenge får de bo hos meg, selv om jeg egentlig ikke har plass.

Som Wolfcat er jeg også veldig skeptisk til lesebrett, selv om jeg ser at det kan være praktisk er jeg redd det ikke ville bli noe kos igjen med lesingen nå jeg ikke lenger kan sanse en papirbok. Og folk finner også mine bokhyller veldig fascinerende, såpass at jeg må regne med at alle som kommer hit for første gang må bruke litt obligatorisk tid ved hyllene før de kan konsentrere seg om andre ting. Bøker for meg er noe litt hellig...

Jeg vil tro at det å lese en bok, enten fra tekst mellom 2 permer eller fra lesebrett samsvarer ganske greit, men at lydbøker blir noe helt annet, her er man over på "hørespill" etter min mening. Begrepet "bok" slik vi kjenner det er en "sammenblanding av flere blad av papir, pergament eller anner egnet materiale" (Wikepedia). Og kanskje kan lesebrett komme inn under "annet egnet materiale" og derfor kalles "bok"?

At verden om 100 år mangler bøker i papirformat? Ja, det tror jeg og vi (eller neste generasjon:-), vil ikke synes dette er unaturlig i det hele tatt. Da står alle våre bøker og støver ned på forhistorisk museum til glede og forundring for framtidens mennesker. Og olderbarnet spør pappan sin; er det sant at olderfar måtte holde i noen biter når han skulle lese (eller kindle eller hvilket ord man da vil bruke)....

Som yrkesskadd norsklærer etter innføringen av Kunnskapsløftet kjenner jeg at jeg har gått over til å bruke “tekst” om mange ulike sjangre som formidles gjennom ulike medier. (Hvis vi vil, kan vi jo i prinsippet trekke dette så langt som å si at alle tegnsystem som omgir oss er tekst.)

For eksempel opererer vi i læreplanen med “sammensatte tekster” eller “multimodale tekster”, altså tekster som omfatter noe mer enn bare vanlige skrifttegn, en webside med bilder og/eller lyd, reklame med lyd og skrift osv. Ett av utgangspunktene for å jobbe med sammensatte tekster spesifikt i forhold til tekst som er formidlet kun gjennom skrifttegn, er at de krever en annen kompetanse for å tolke. Hva gjør det med det som står skrevet at det for eksempel følges av et bilde?

Mads skriver under her at

Det spørs jo også litt kva vi snakkar om her. Ein
elektronisk roman trur eg ikkje kan utvikle seg noko
særleg utover hyperteksten før den blir til noko anna,
mest truleg eit slags dataspel. Det er i så fall
naturleg å anten kalle det hypertekstroman eller spel.
Hyperroman, kanskje.

Jeg er enig med Mads i at vi da opererer med en annen sjanger.

Jeg har aldri lest en tekst på lesebrett, så jeg innser at jeg muligens ikke burde uttale meg, men jeg har lest bøker (romaner, skuespill, tekster?) på nb.no og jeg har hørt på lydbøker. Jeg tror mediet påvirker lesingen/lyttingen. For meg som klusser og streker fælt i bøkene mine ble det frustrerende å lese på pc’en, mulig det går an å streke under på lesebrett? En annen ting var at det var mer tungvint å bla fram og tilbake og at jeg av og til rett og slett ikke gad, mulig det er superenkelt på lesebrett å lage bokmerker man kan bla tilbake til? Lesehastigheten blir kanskje påvirket? Når det gjelder lydbok, så vil nødvendigvis alltid en oppleser tolke når han eller hun leser inn teksten, til forargelse eller berikelse, men en umulighet å unngå. Det er vel en grunn til at enkelte musikkelskere sverger til vinyl også, mediet tilfører en ekstra eller annen dimensjon.

Jeg har dermed nå skrevet meg fram til (tror jeg) at e-bok og lydbok er greie ord å bruke fordi jeg mener at mediet påvirker teksten og vår tolking av den. Da reserveres ordet “bok” for mitt vedkommende foreløpig for trykt skrift mellom to permer. Og jeg innser at erfarne lesebrettbrukere vil kunne være veldig uenige.

Har prøvd med lydbok, men har aldri klart å fullføre... Har noen nedlastet på pc'en, bare fordi jeg er interessert i innholdet, så får jeg se om jeg kommer gjennom noengang!

Igjen, hvor ble det av sjarmen, hvis en skal lese på lesebrett? Ser nok på skjerm om jeg ikke skal lese bøker der også. Bok er for å få fri bl.a. fra pc'en når jeg er hjemme. Jeg er så rar at jeg nyter fonten/ typesettingen i en eldre bokutgivelse. I bil og lastebil glemmer jeg å høre etter i ei lydbok, for veien er jobben min og jeg får betalt for å sitte og gruble... he he Å skape bevegelse er inspirasjon. Da blir lydboka bare babling. Personlig har jeg faktisk flere argumenter mot enn for lydbok.

Overalt! I bilen til og fra Sørlandet, på senga, på stranden, i stua, ute i hagen.... Har også virkelig fått testet at lesebrett er topp å lese på i solen. (Leser to e-bøker og to papirbøker nå).

Hei alle bokelskere!

Vi er nye her, men vi er et nyopprettet helelektronisk forlag som (skal) gi ut litteratur som kan leses på datamaskiner, lesebrett eller smarttelefoner.

Vår første utgivelse blir antologien "komPOST #1" og planen er at den skal utgis primo november, 2011. Er du interessert i å være med? Send oss et dikt, en kort eller lang tekst på bidrag@postforlag.no. Liker vi det, gir vi det ut.

Noen spørsmål? Send inn dem også.

Ta vare!