Bokelskere.no

Det at man kan regulere skriftstørrelse låter jo veldig bra, ikke minst for meg, siden jeg som sagt er nærsynt. Da burde det jo være mulig å finne en størrelse som gjør det behagelig å lese. Det er noe jeg skal huske om jeg en gang i fremtiden bestemmer meg for å kjøpe lesebrett.

Hm. Rart det der. Jeg får alltid tid til å lese - selv om det går litt i bølger. Nå har jeg "Middagen" på lydbok i bilen til og fra jobb, Vidar Sundstøls Minnesota-trilogi på iPhonen, "Flaskepost fra P" og "Bokens folk på lesebrett", og "Dårlig karma" og "Smaragdatlaset" på papir. Samt et herlig gjensyn med "Den store mormor og de åtte ungene-boken" som jeg leser for seksåringen min hver dag.

Som bibliotekar er jeg meget interessert i dette. Biblioteket er en institusjon som bør representere det kulturelle i vårt samfunn. Nærmere bestemt litteraturen og det skal være rom for lesing der. Noe som gjør denne debatten vanskelig er at de som dyrker lesing ikke nødvendigvis går på biblioteket.

Bibliotekets suksess ble lenge målt i utlån, nå snakker man om besøkstall. Biblioteket er et det som kalles et lavterskel sted for møter. Integrering av invandrere skal hjelpes via biblioteket. Digitaliseringen er et stort kapittel. Hvorfor benytte seg av biblioteket når en bok kan lastes direkte ned på et lesebrett. Og det må nødvendivis ikke kost all verden heller. Bibliotek fra gammelt av var arkiver. Den funksjonen er nå stort sett digital. Biblioteket var stedet for forfattermøter, der sniker litteraturhus seg inn. Det finnes så mange side ved denne saken at det er vanskelig å henge med.

Jeg tror at bibliotek må forandre seg for å overleve. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er en dårlig ting. Jeg tror flere bibliotekarer tenker at hvis en av de guttene som sitter å spiller PCspill borti aktivitetshjørnet låner med seg en bok er det verdt det. Jeg mener at det er bedre at noen leser tegneserier enn å ikke lese noe i det hele tatt.

Jeg har tro på at biblioteket bør plasseres der hvor man kan stikke innom, på vei til å fikse ett eller annet. Vi lever i en stressfull verden, og jeg tror ikke det vil endre seg med det første.

Biblioteket endrer seg og om endringene er permanente får vi se etterhvert. Se på posten. Før var de en del av landhandlerne, så ble det egne postkontor, nå det post i butikk. Ting står ikke stille, noen forandringer er gode og blir værende, noen forandringer forsvinner igjen.

For å formidle lesning til brukere må bibliotekte ha brukere. Jeg tror på fordelene ved å lese. Jeg er selv en leser og skulle ønske alle følte det samme jeg gjør når jeg kryper sammen med en god bok. Men man kan ikke tvinge noen til å like lesing, man kan bare legge til rette for det, oppmuntre til det og håpe på det beste.

Ja... jeg har innsett at et-eller-annet lesebrett har et og annet som taler til dets fordel. Særlig med henblikk på reiselektyre. Men jeg liker ikke den konklusjonen både du og jeg har kommet til.

1. Jeg liker å oppleve den fysiske boken - følelsen av den, og det visuelle ved den. Ikke bare tenker jeg på omslaget (det kan jeg vel få bilde av på lesebrett, om enn i lite format) - men font, format (både på fonten og på boksiden), papirkvalitet... jeg liker at ulike tekster ikke er klin like å holde og å se på!

2. Mens jeg leser, liker jeg dessuten å ha en opplevelse av hvor langt jeg er i boken, og hvor langt jeg har igjen! Det å kunne se at jeg leser meg gjennom boken, ved å følge med på hvor mye av boken jeg holder i venstre hånd, og hvor mye i høyre... det gir meg en følelse av progresjon, som ikke lesebrettet kan gi meg. Dessuten liker jeg å kunne sjekke ved å bla i papirsidene, hvor langt det er igjen til neste kapittel...

Så det der med lesebrettet sitter nok ganske langt inne hos meg, Ava! Men at det har mye for seg - dét er jeg enig i! :-D

Her er vi veldig enige de. Jeg er også klar over alle fordelene med lesebrett, spesielt når det gjelder reiser. Men så har jeg jo at slags kjærlighetsforhold til papirboken. Jeg liker alt det du nevner, og i tillegg, når jeg har kjøpt en ny bok, gleder jeg meg til å sette den i hyllen så jeg kan gå å se på den.

Kan jeg forresten spørre om du måtte betale mye i overvekt den gangen du reiste fra New York med 35 bøker i bagasjen? Jeg kan avsløre at jeg hadde med 20 bøker hjem fra Dublin en gang for mange år siden, jeg hadde overvekt, men slapp å betale fordi jeg sto nesten først i innsjekkingskøen:)

Se her, ja - her kryper vi ut av skapene, vi bok-smuglerne, én etter én... :-D

Kan ikke huske at jeg betalte noe som helst ekstra for akkurat New York-bagasjen, Solveig - det var for det ene mest (eller bare?) pocketbøker, og for det andre så tok jeg noe i kofferten og en god del i håndbagasjen, som vel ikke ble veid. Men jeg har et vagt minne om et saftig overvektsgebyr jeg pådro meg en gang i tiden - var utvilsomt bøker med i bildet den gangen også, men husker ikke hvor jeg hadde vært da....

(Egentlig ikke noen stor bombe at vi er på linje i spørsmålet om bok versus lesebrett - men vi bør vel ikke tukle til nok en av bais tråder med å drømme oss bort i innredning av fellesbiblioteker og ymist anna - hysssssssssjjjjj....)

Du kan kjøpe dei same bøkene til kindle som til andre land. Ulempa med Kindle er at han har eit eige format, som ikkje er støtta av andre nettbokhandlarar enn amazon. Dermed reduserer du moglegheita for å handle i ulike bokhandlarar, ved å kjøpe Kindle. (Andre lesebrett kan brukast i alle butikkar utanom Amazon).

Det finst også program som gjer at du (i teorien) kan konvertere frå eit format til eit anna. Eg veit at KindleJoy i Ebokhylla mi jobbar med å finne utav slike ting.

Hei Christopher,

Flere svar kommer her :-)

Utvalget av bøker til norskregistrert Kindle er faktisk mindre enn for US. Jeg har på 2 mndr kommet over 4-5 Sci-Fi/Fantasy bøker jeg ikke får bestilt fra Norge (ikke andre sjangere, så kanskje Sci-Fi er litt sære?!?). Dessverre. Men utvalget på Amazon er fremdeles flere hundre tusen, så du har litt å velge i da. Det har ikke for meg vært et stort problem. Jeg har bare kjøpt en annen bok ;-)

@Bai og Christopher - Dette er IKKE kun i teorien!:

Du kan lese Amazon-bøker på en Sony E-reader og de aller aller fleste andre lesebrett!!! MEN, du må konvertere e-bok fila di med et program som heter Calibre (finnes gratis på nett) fra Amazon sitt AZW format til Sony sitt EPUB format. For hvordan du gjør dette, se oppskriften her: http://ebokhyllami.blogspot.com/p/konvertere-epub-til-kindle-format.html -

Med Calibre kan du konvertere ebøker i alle retninger. Jeg har konvertert .pdf filer til Kindle sitt MOBI format. Jeg har konvertert Word-dokument til Kindle format. Jeg har konvertert Bokskya sine norske EPUB filer til Kindle format. Jeg har konvertert Kindle AZW og MOBI filer til EPUB (Sony Reader format). Og det er like enkelt andre veien sålenge du har Calibre programmet installert på Pc'en din :-)

Du binder deg altså ikke til Amazon om du kjøper Kindle! Det er imidlertid utrolig enkelt å kjøpe fra Amazon når du har en Kindle! Jeg er super kjempehappy med min Kindle og leser alt mulig på denne. Som du ser så har jeg gravd meg litt ned i ebok-"problematikken", men har ennå ikke stanget hodet mot veggen. Det har bare krevd litt tid å finne lovlige veier rundt filformat problemet :-)

Eg har alltid hatt eit veldig rotete nattbord, med bokstablar både oppå og under. Men etter at eg fekk lesebrett, har eg fått eit ryddigare nattbord. Nå har eg bare The Sea av John Bainsville og Panserhjerte av Jo Nesbø og lesebrettet liggjande.

Det finst eindel bøker ein aldri sluttar å lesa. Bibelen er eit nærliggjande døme. Men for å halda oss litt meir på jorda - bøker ein aldri sluttar å lesa kan vera så mangt, alt frå små diktsamlinger som vert lese i filler, eller romanar ein stadig vekk vender tilbake til - eller, som oftast, større verk som det tek tid å lesa, som ein treng lang tid på å lesa, tenkja gjennom og fordøya. Eller - som i andre tilfelle - bøker ein kanskje ikkje VIL bli ferdig med så snart.

I bokhyllene mine har eg fleire slike bøker som eg stadig vekk les i: Cervantes, Montaigne, Holberg. Eller faglitterære verk som Musikkens verden (no er me tilbake til metaforen med Biblenen att) - eller som Alberto Manguels ruvande bok om lesingas historie. For også lesing har si historie, ikkje berre den skrivne litteraturen.

Ein del år tilbake i tida var det ein ven av meg som strevde hardt med å bli forfattar. Du kjenner kanskje typen, han levde med ein draum og byrja på det eine mislukka manuset etter det andre, inntil han til slutt kom til den erkjenninga at forfattar ville han aldri bli. Den innsikta førte til ein endå viktigare erkjenning hos han: "Eg vil heller bli ein god lesar," sa han.

Og det vart han. Då han diverre døydde så altfor tidleg let han etter seg eit flott bibliotek, han hadde vorte ein mann som tok lesing på alvor, nærast som eit kall. Me høyrer jo om forfattarkall, men lesarkall? Sjølvsagt eigde han også eit eksemplar av lesingas historie.

Men til saka: Alberto Manguel har skrive den ultimate boka om lesingas historie - ikkje om skrivekunst eller litteratur, men om det å lesa. Som alt anna kan det også gjerast til ein kunst, eit fag, eit livsinnhald. Men først og fremst noko me i vår tid og vår del av verda treng å kunne. Slik er det ikkje alle stader - og slik har det ikkje vore.

Manguel har skrive ei personleg bok - dette er også hans lesehistorie. Emna for kapitlane seier stort sett sitt: Om å lesa skuggar, dei tause lesarane, minneboka, om å læra å lesa, om å lesa bilete, om å bli lest for, formen på boka, privat lesing. Det skulle kanskje vore endå eit kapittel: om å lesa digital tekst, som du gjer no - tekst på pc-skjermen, på eit lesebrett, på mobilen.

Lesingas historie er mangslungen. Den strekkjer seg fleire tusen år tilbake i tida, frå lesinga av skrift på steintavlar til skrift på pergament - og til våre dagars papir. Då seier det seg sjølv at det å lesa stort sett har vore ein kunnskap for dei få. Til for ganske nyleg. Lesingas historie vert såleis også historia om kven som las. Og kva dei las. Og måtar å lesa på. Å lesa innanåt, eller å lesa høgt.

I puberteten gjorde Manguel ei viktig oppdaging. Han sat og bladde i eit leksikon og kom over ein artikkel om forplanting og sex, med tilhøyrande illustrasjonar - han vert brennheit av skam fordi faren sit berre eit par meter unna. Men så skjønar han det - faren kan ikkje sjå kva han les! For det å lesa er som regel ei svært personleg, for ikkje å seia intim, sak.

Lesingas historie er også religion. Tenk på Bibelen, Koranen. Toraen. Og politikk. Tenk på Kapitalen, Wealth of nations. Litteratur har lesing som ein føresetnad. Lesing er kort sagt så mangt. Og så mykje. Og Alberto Manguel si lesingas historie har det meste. Nei, alt.