Bokelskere.no

Det er lettar for han som lever, enn han som er dau.

Einar ble stående på trappa til tingsalen. Det kosta noen steg...Men kan du? Er du feig eller modig? Det gjelder bare å si sannheten og redde en uskyldig. Er det så ille? Kanskje det er eneste gangen i ditt liv det blir krevd en modig handling av deg! Vær en mann!

Den gamle kona foldet hendene og stirret en stund himmelfallen på ham, til hun sank ned og stakk i å gråte. Men da gikk Norbyen. Han likte ikke tårer.

...satt der og var den skyldige eller ikke. Men hvis nå... er det da så at menneskets helligste følelser og idealer er fullstendig blinde, så de likeså godt låner seg ut til å forherlige en forbrytelse, en grov løgn...! Er det så? Det må ikke være så...

Et land mot Ishavet, som alle gutter langs kysten drømte om å få komme til. Der ble det øvd storverk. Der kunne en vinne rikdom, der kappsegla karene med døden. En folkevandring hadde søkt der opp gjennom mange hundre år, og en god del bleiv på sjøen. Noen kom heim med en blank skilling, men de fleste segla livet igjennom i fattigdom. Og likevel - dit opp søkte de igjen, år etter år, den ene slekta etter den andre. Det var eventyret. Dit måtte de. Og nå var det hans tur. Nå så han Lofoten.

Det begynte en uklar famling i ham, han øynet et ubestemmelig lys - og bort til det måtte han. Det fans en verden med djupere tanker, vakrere landskaper, større og klokere mennesker enn der han nå ståka omkring, og denne verdenen kunne han finne i bøkene.

Men å være så utstoppa av pengesedler rundt alle sidene på kroppen, det gir ikke fred hverken natt eller dag. Slik var det altså å være en mektig mann. Slik ja - men det ergerlige var at han kjente seg akkurat den samme som før. Den korte foten var ikke blitt lengre, han så likedan ut når han spegla seg i sjøen, han kunne ikke ete seg mer enn mett, og om noen kom og bød ham dyre blomster istedenfor ost på kaka, så var han mann for å stå i en slik bekostning, men ville det smake?

Hun hadde samlet faa venner og mange fiender, og kanskje likte hun fiendene best, ialdfald saa det slik ut hver første mai, naar arbeiderne demonstrerte gjennom den lille byen, for da kjørte hun langsomt gjennem gatene, for at faa den glæde at bli pepet ut.