Bokelskere.no

Et navn, et minne, en pinlig tanke kan forgifte søvnen, så det ikke hjelper å lukke øynene.

Hodene hang bort gjennom alle buene.Verst var det kanskje med ungkarene, som hadde kjøpt dyre brystnåler og skjerf og ringer, som de ville strø om seg når de kom heim fra et slikt storfiske. Vårherre er underlig. Han lar seg ikke spotte.

"Han kjem opp til naustet åt oss!" sa Oluf, og nå heiv han grevet og la på sprang. Men i neste øyeblikk rente broren forbi ham. "Det er han far!" skreik han. "Du skal bætterdø sjå han har kjøpt seg lofotbåt."
Det var da også han Kristaver Myran, og for ham var det en stor dag. Det han i mange år i all stillhet hadde gått og stundet slik etter, det var endelig hendt. Han stod her som høvedsmann på sin egen lofotbåt, og det var mest ikke til å tru, men rorkulten han svingte fram og tilbake over hodet, den var hans, skroget, riggen, dregg og tau, alt ombord, det var hans alt ihop...

Det hænder virkelig, at en liten by hænger sammen i en bestemt sak og blir som et eneste væsen. Den faar sit ansigt, sit minespil ut mot den samme kant. Den lille by trænger den ene dag noget fælles at se op til, og den anden nogen at la kaldfliren gaa ut over. Hvad skal man ellers snakke om, naar man stikker over til hinanden?

Den lille baat duvet op og ned mot bakskotten ute i sjøen, fyret derute under himlen skjøt endnu sine blink, og paa hver sin side av baalet laa de to mænd utstrakt, med lukkede øine over hver sin tankeverden, vugget av havets sugende rytme i den blide nat.

Det er ingen ting mennesket frykter som stillheten.

Strandbyggene budde på den andre sia av fjorden, i ei avsies grend, langt fra folkeskikken. De var høyremenn alle sammen, fordi de satte gudsordet over alt. Den eneste der borte som ikke stemte høyre, var den iltre skolemesteren deres. Men han søkte de nå presten om å få avsatt, de hadde kommet over ham mens han gikk på vegen og plystret.

Det fans en verden med djupere tanker, vakrere landskaper, større og klokere mennesker enn der han nå ståka omkring, og denne verden kunne han finne i bøkene.

Du skulle likevel ha bestilt altergangen, tenkte han, da han så det ennå var langt til land. Det kan være godt nok med ideene og alt det der, men det er ikke sagt det strekker til når vi skal møte Vårherre.