Bokelskere.no

Ser at mange kommer fra leseglade familier. Det gjør ikke jeg. Hos meg var det så og så ikke bøker, men likevel begynte jeg i min første bokklubb straks jeg kunne lese (7 år), og siden har det fortsatt. I dag er det kun jeg i min familie som leser. Jeg kan nesten ikke skjønne de som ikke leser, tenk alt de går glipp av. Jeg leser for de gode historiene, for å lære noe om livet og det å være menneske. De gangene jeg må stoppe opp å tenke over noe i ei bok, eller jeg oppdager noe som gjør at jeg blir mer reflektert, DA er jeg fornøyd, og jeg lever lenge på det.

Jeg er veldig glad i å lese historiske romaner (som jeg vet er historisk korrekt), at jeg kan lære samtidig som jeg leser en god historie. Da er jeg ekstra fornøyd og koser meg skikkelig. Jeg liker å lese bøker fra andre kulturer, hvor jeg samtidig kan lære om de kulturene. Da er jeg også fornøyd. Det er en utrolig god følelse når jeg holder på men en bok, og bare synet av den på bordet får det til å krible i magen for jeg gleder meg slik å fortsette med boka (når ungene er lagt til sengs osv.osv.) Derfor leser jeg:)

Det er en sjanger jeg stadig kommer tilbake til, og det er historiske romaner, og da helst rennesanse og tidliger historie. Det går ihop med en generell interesse for historie antar jeg.

Jeg har slukt endel sci-fi og fantasy. Det blir mye mindre av det nå for tiden, men det hender jeg svipper innom de sjangrene også.

Også prøver jeg å utsette megselv for en ikke fór mager diett av klassikere. Litt dannelse må man da skaffe seg, også viser de seg påfallende ofte å være vedldig gode;)

I`m loving it!! Jeg har ønsket meg flere historiske romaner lenge, og endelig kommer de på rad og rekke. :) Dette er en av dem, og jeg synes den er veldig god! Sånn ermet når man har stro behov for å drømme seg bort til en annen tid og et annet sted. Sleng inn et gammelt yrke i mixen, så har du meg.

Les ei bok om generasjoner av sterke kvinner! Historiske romaner, eller aller helst slektsromaner, får meg til å endre perspektiv på problemer: i den store sammenhengen så har "alle" vært igjennom det - men tiden går og sårene blir mindre. På den ene siden mener jeg jo at selv de minste problemer kan virke store for den det gjelder ( mener ikke kimse av din sorg), men siden du ønsker å komme ut av den fasen, vil jeg anbefale en bok som viser et tidsløp. Kan anbefale Herbjørg Wassmos "HUndre år" for eksempel

Dette er egentlig ikke en diskusjon, snarere en formidling av en lese-inspirasjon jeg fikk i går kveld. Jeg var i en bokhandel på bok-kveld med 2 forfattere. Toril Brekke og Gaute Heivoll. Jeg hadde lest Heivoll sin bok fra før - "Før jeg brenner ned", og han var grunnen til at jeg dro avsted for å høre hva han fortalte om boka som allerede er utgitt i 9 land fortalte han. Ikke for å skryte, som han sa, bare et utsagn i forbauselse... Kjøpte jammen meg boka hans igjen, med hilsen inni - til en venninne denne gang. Toril Brekke er også en forfatter jeg liker, hun har skrevet flere historiske romaner, og er nå ute med den siste boka i en trilogi om det å utvandre til Amerika. Disse hadde jeg ikke fra før, så også disse skaffet jeg meg med hilsen fra forfatteren i boka.

Å høre hva en forfatter har tenkt rundt det han eller hun har skrevet er veldig spennende syns jeg, og for bokhandelen må det jo være økonomisk riktig hvis alle besøkende gjør som jeg etterpå... :-)

Helt enig i at unge mennesker kan få mye ut av historiske romaner. Har selv anbefalt f.eks I all evighet til yngre i omgivelsene mine med gode tilbakemeldinger. Selv fikk jeg vite om boka av en svoger som hadde fått låne den på biblioteket i det bibliotekaren pakket den ut. Snakk om flaks.

Nå vil jeg svare deg uten å se på hva andre har svart her nedenfor først.

Hva menes egentlig med seriøs litteratur?
Det kan nok inneholde det du nevner: "kamp for livet, depresjon, galskap", men det kan da også inneholde mye annet.
For meg personlig så ser jeg på seriøs litteratur som noe som gir meg noe, om det enten er humring og latter, aha-opplevelser, ny innsikt og nye perspektiver eller ny lærdom og opplysning.
Må innrømme at jeg er spesielt begeistra for historiske romaner og historier med mye rot i virkeligheten, men god krim og bøker med mye humor både gleder meg og gir meg mye til tider.
Jeg mener at det må kunne gå an å lese mye forskjellig, og dermed få mange forskjellige ting ut av det å lese bøker, alt etter humør, sinnsstemning, form og tid, og ikke minst i de forskjellige perioder av livet.
"Alt til sin tid" blir derfor et uttrykk som blir relevant for meg, i betydningen å velge bøker etter hva jeg i øyeblikket er mest opptatt av. Da bryr jeg meg mindre om hva andre mener er viktigst eller mest seriøst å lese om.

Nå har det seg slik at jeg avbrøt boka "Den glemte hagen" og også boka "Tilbake til Riverton". Da sier det vel litt når jeg nå gir boka "Den trettende fortellingen" terningkast fem. For disse bøkene innbilte jeg meg var litt i samme sjanger, iallefall da jeg kjøpte dem.

"Den trettende fortellingen" begynner litt trått, men den kommer seg etterhvert. Det er ikke ei bok du føler du lærer noe av, eller ei bok du sitter igjen med en følelse av at den har gitt deg noe rent intellektuelt. Selv foretrekker jeg absolutt historiske romaner, og ble derfor overrasket da jeg likte denne så godt. En veldig bra underholdningsroman synes jeg. Den er lettlest og stemningsfull og til tider er den også spennende. Den minner meg litt om da jeg leste "Rebecca" av Daphne Maurier for mange år siden. Litt av de samme følelsene kom fram mens jeg satt og leste merket jeg.

Så hvis en kun ønsker å lese ei bok til avslapning, synes jeg denne er et godt valg. Selve historien var veldig bra, ja såpass bra at jeg ble revet med og glemte den travle hverdag. Og det kan jo sannelig være godt av og til. :-))

Vet ikke om "Innhaugfolket" av Anne Karin Elstad regnes som en klassiker, men den var iallefall verdt å lese. Jeg er veldig glad i historiske romaner, og synes dette var en (er jo egentlig fire bøker) fantastisk bok.:)

Jeg tror jeg velger meg Falkberget! Han var utrolig kjekk, og så skrev han så fine historiske romaner, vi ville ha mye å prate om også;-)