Nå har det seg slik at jeg avbrøt boka "Den glemte hagen" og også boka "Tilbake til Riverton". Da sier det vel litt når jeg nå gir boka "Den trettende fortellingen" terningkast fem. For disse bøkene innbilte jeg meg var litt i samme sjanger, iallefall da jeg kjøpte dem.
"Den trettende fortellingen" begynner litt trått, men den kommer seg etterhvert. Det er ikke ei bok du føler du lærer noe av, eller ei bok du sitter igjen med en følelse av at den har gitt deg noe rent intellektuelt. Selv foretrekker jeg absolutt historiske romaner, og ble derfor overrasket da jeg likte denne så godt. En veldig bra underholdningsroman synes jeg. Den er lettlest og stemningsfull og til tider er den også spennende. Den minner meg litt om da jeg leste "Rebecca" av Daphne Maurier for mange år siden. Litt av de samme følelsene kom fram mens jeg satt og leste merket jeg.
Så hvis en kun ønsker å lese ei bok til avslapning, synes jeg denne er et godt valg. Selve historien var veldig bra, ja såpass bra at jeg ble revet med og glemte den travle hverdag. Og det kan jo sannelig være godt av og til. :-))
Viser 1 svar.
Denne koste jeg meg innmari med! Vanskelig å legge fra seg. Husker jeg var på en hesblesende jobbreise i Asia og om kveldene trakk jeg meg tilbake i laknene under suset av airconditioneren og ble helt opplsukt av boken.
Derimot var jeg irritert over Anne B. Ragdes sitat på forsiden av boken! Ragde har tydeligvis blandet sammen Jane Austen og søstrene Brontë, for boken har da vitterlig ingenting med Jane Austens (vidunderlige) verden og vidd å gjøre. Boken er mye dystrere enn som så! Deilig dystert. Jeg tenkte også på Rebecca, men også på Wuthering heights.
Sist sett
