Bokelskere.no

Det jeg ser på som interessant med historiske romaner er at de er med på å vekke interesse for et tema. Da har det ikke så mye å si at historien er oppdiktet, når temaet gir giv til å grave seg ned i faktabøker i etterkant.

Jeg våger meg frempå med en påstand om at de fleste som likte Havets Katedral gjerne kunne tenkt seg en tur til Barcelona etterpå.

Denne tråden ga meg en anledning til å gå tilbake og mimre litt om min utvikling som leser, den gangen for snart 50 år siden. Kanskje ikke av interesse for så mange nå, men dog allikevel...

Det startet selvsagt med Egner og Anne Cath Vestly, Alf Prøysen og Astrid Lindgren. Så kom guttebøkene for fullt; Hardy-guttene, Biggles, Fem-serien og slike. Samtidig mer seriøse handlingsmettede bøker for barn; Leif Hamre, Håkon Evjenth, Finn Havrevold, Barbra Ring, Gabriel Scott og mange andre. Ture Sventon, Privatdetektiv av Åke Holmberg var en favoritt.

Gyldendals serie med klassikere tilrettelagt for ungdom var med og forberedte overgangen til voksenlitteraturen : Skatten på sjørøverøya,Kong Salomos Miner,B S Ingemans historiske romaner, Ivanhoe, Quo Vadis og andre. Jules Verne var topp: En verdensomseiling under havet, Kaptein Grants Barn, Tsarens kurer o.a. Disse fantes på barneavdelingen på biblioteket.

På voksenavdelingen fant jeg først Rafael Sabatinis sjøromaner. Herlige eventyr for en gutt! Like eventyrlige for meg, men mange hakk nærmere dagens virkelighet var Upton Sinclairs romaner. Et gløtt inn i den store verden; Lanny Budd den store helten med penger nok og likevel sosial samvittighet.Eventyr og historiekunnskap i fin blanding. De andre amerikanske forfatterne fra mellomkrigstiden ble også lemmet inn i lesningen: Hemingway, Steinbeck, Dreyser, Richard Wright, Faulkner, Wilder m.fl. Og da var veien over til samtidslitteraturen kort.

En periode på gymnaset var det de store norske som dominerte, Hamsun, Falkberget, Undset, Borgen - og ikke minst Duun og Vesaas. De to siste leste jeg samlede verker av - så intenst at jeg en dag oppdaget at jeg drømte på nynorsk.

Siden har jeg vært så godt som altetende, synes alltid det er morsomt å prøve å følge med på det nye norske.Og er blitt bare mer og mer glad i lyrikk. Krim har jeg også fått mer og mer sans for, men det går litt i perioder.

dette er rett og slett for dårlig. Minner meg om Sandemose som for å illustrere sitt negative syn på historiske romaner siterte en: De må huske Herre Konge, vi lever jo i middelalderen.

Lurer noen ganger på hvordan enkelte bøker blir så oppskrytt, synes svært mange historiske romaner faller gjennom.

Ja, det synes jeg også, her var det mye jeg ikke visste! Og så virker fremstillingen veldig betryggende, han sier ikke noe han ikke har kildebelegg for, men tolker kildene på sin egen måte. Jeg føler meg på sikker historisk grunn, og det er det ikke alltid jeg gjør når jeg leser historiske romaner.

Kiosklitteratur. Denne boken kjøpte jeg på impuls, uten å ha noe annet enn terningkastene på omslaget å gå etter. Den skuffet meg meget. Fortellingen i seg selv har et enormt potensiale men karakterene er endimensjonale og fullstendig uinteressante. Historien fortelles uforholdsmessig enkelt, og det er tydelig at Lawrence Hill ikke ønsker å stille de helt store kravene til leseren (utover grunnleggende leseferdigheter). Eneste grunnen til at den får terningkast to og ikke én er at jeg er generelt svak for historiske romaner. Dersom du vil lese en historisk roman fra trekanthandelens tidsalder, så les heller Alex Haley's Roots: The Saga of an American Family.

Men hva om vi kunne be andre lage lister til hjelp for oss som ønsker informasjon og inspirasjon? Jeg vil herved be om følgende topp tre lister: - Vanvittige og burleske klassikere foruten Ulysses og mesteren og Margarita. - Upålitelige historiske romaner som likevel er troverdige, og kan få meg til å le. - Sure gamle infame gubber.

Okeeeiiii ... Hedvig liker veldig mye veldig forskjellig. Mer opptatt av kvalitet enn av sjanger, det er i alle fall sikkert. Men jeg ser både historiske romaner og romaner fra ulike deler av verden og tror du ville like en god bok om en helt annen virkelighet enn vår egen - Nigeria i tiden før Biafra-krigen. Veldig lærerik, veldig spennende - og litt grusom, men tåler du Karin Fossum, tåler du dette også. Boka heter En halv gul sol og er skrevet av Chimmamanda Adieche.

Jeg er veldig glad i historiske romaner, har jeg oppdaget ved en tilfeldighet kan man si. Men denne var det leit å komme seg gjennom rett og slett.. puh.. hadde ikke anbefalt den til noen, nei..

Ragnhild Magerøy historiske romaner er fortellinger om store slekter og mange konflikter i norrøn tid. Hun har beskrevet mange glemte kvinneskikkelser.Debuterte med boka Gunhild, kvinnen som ble beskylt for å være trollkvinne,og som var gift med Eirik Blodøks sønn av Harald Hårfagre.

Flotte bøker for de som er intressert i å lese literatur fra denne turbulente tiden.