Bokelskere.no

Vikingtiden er en interessant tid, men her synes jeg Bernard Cornwell har klart å gjøre den ennå mer spennende ved hjelp av historiefortellingen. Språket er bra og stilen minner om både Ken Follets Stormenes tid og Jan Guillous bøker om Arn.

Boka er en historisk roman og lagt nært opptil virkelige personer og virkelige hendelser, dog med visse kunstneriske friheter som forfatteren selv forklarer årsaken til i bakordet. Historien blir fortalt av Uthred som ser tilbake på sitt liv under kampene som foregår når danene sakte, men sikkert kjemper for å overta England på 800-tallet. Du har utrolig likandes og sympatiske hovedpersoner,, det er sjøfaring, slåssing, frykt, politikk, hevn, vennskap, respekt og selvfølgelig også noe kjærlighet. Alt du trenger i en god historisk roman, uten at det blir klisjé.

Er du usikker på om du liker historie eller historiske romaner er det vært å prøve denne, her tror jeg både historien og fortellermåten kan fenge de fleste.

Et must for alle som har lest og likt Snorres kongesagaer. Spenning, humor, historie, psykologi. En av de aller beste historiske romaner.

Ellen Martol tipser i denne tråden om at forfatteren Aina Basso skal delta i samtale om historiske romaner på Riksarkivet 14.10.14. Kanskje dette er interessant for deg - eller for personen som stilte deg spørsmål om nordnorske historiske romaner?

Fant en. [Fandens friller av June Sofia Strask. Også den med motiv fra hekseprosessene - likt annelingua sitt tips lenger nede.

Så fant jeg en veldig nyttig kilde: "Historiske romaner for voksne : en litteraturliste" fra 1995. Indeksert på tid, person, sted, mv. Jeg lister i fleng, for eget bruk og evt. andres avbenyttelse:

Men også her er nok det meste materialet post 1800.

(Editering: Bokliste flyttet til eget innlegg)

Takk igjen. Nå begynner det å ligne noe :-)

(Men jeg begynner å få en følelse av at det er merkelig få historiske romaner fra Nord-Norge (før 1800)? Sørpå er det jo knapt en holme eller et veikryss som ikke har avfødt minst et historisk drama i bokform. Er historisk romandiktning om Norges største og mest dramatiske landsdel et ikketema for landets forfattere - eller er denne undersjangeren bare veldig dårlig eksponert?)

Noen som har lyst å lage en lesesirkel i Oslo? Er interessert i sci-fi, dystopier, kultbøker... Har lyst å være i en lesesirkel med et litt annerledes bokutvalg. Ikke så mye klassikere eller fine, historiske romaner. Men er åpen for mange sjangere ellers.

Tenker da å møtes fysisk kanskje en gang i måneden eller noe. Håper noen vil være med :-)

Jeg er glad i historiske romaner. Nå har jeg lånt : Huset Dilberne av Fay Weldon.
Først må jeg lese historien om Elling av Ingvar Ambjørnsen.
Det er en trist historie om den ensomme Elling.
Men den er humoristisk og veldig godt skrevet.

Hvor mye tåler et menneske når livet blir hardt og brutalt?

(1879). Berly er en av de uheldige som er rammet av den sykdommen. Hun har blitt en av de spedalske og motvillig reiser hun fra gården, mannen, de to ungene deres og drar til Bergen for å bo på St. Jørgens. Bo sammen med andre som er rammet av den samme sykdommen som henne og bo der til hun blir frisk, tror hun. Men det Berly ikke vet, eller nekte å innse, er at man kan ikke bli frisk av den sykdommen og man bor der til man dør. Men Berly har bestemt seg for å bli frisk og skal hjem til sin gård og familie, men vil det noensinne gå opp for henne at hun aldri kan dra hjem og bo sammen med sin egen familie igjen?

Historiske romaner er noe jeg har lest litt lite av. Og av og til når jeg skal begynne på en historisk roman, er jeg alltid redd for om boka vil være for tørt lesestoff for meg eller ikke og om jeg vil miste interessen underveis. Men det var ingenting å frykte. Boka var lettlest til en historisk roman å være. I hvert fall for min del. Selv om temaet var dystert og vemodig, gikk lesingen fort og lett. Det var ikke vanskelig å se for seg Bergen (selv om jeg aldri har vært der), og jeg slet heller ikke med å forestille meg personene i boka. Jeg både så dem og følte med dem. Kjente hvordan de hadde det. Så for meg hvordan de ble spist opp både utenfra og innvendig av denne forferdelige sykdommen. Jeg følte fortvilelsen deres, smerten og så for meg de stygge og verkende sårene deres. Det var heller ikke vanskelig å føle skammen. Hvordan de skammet seg over hvordan sykdommen fikk dem til å se ut (spesielt hovedpersonen) og hvordan de måtte leve med det. Så det var ikke vanskelig å leve seg inn i boka i det hele tatt.

Likte også vennskapet til Berly og Kari veldig godt. Galgenhumoren deres og at de holdt sammen i tykt og tynt under de tragiske omstendighetene. Selv om de alltid fryktet det verste, pleide de andre og hverandre så godt de kunne. Prøvde å hjelpe hverandre gjennom sykdommen og disse lange dagene. De hadde hverandre og måtte holde ut med alle som slet med det samme. Høre og holde ut hverandres lidelser.

Det er sjeldent jeg bryr meg om eller får sansen for kvinnelige karakterer i bøker for av og til er jeg redd for at når en hovedperson i en bok er en kvinne, blir det ofte litt damete og jeg var livredd for at denne boka ville vippe på grensa til å være damelitteratur, men det var den heldigvis ikke. Boka baserte seg mest på historiske elementer fremfor kjærlighet og romantikk, og jeg er lettet for det. Og grunnen til at jeg fikk sansen for Berly var i grunnen hennes mørke humor og at hun ga totalt blaffen i hva andre mente. Hun gjorde som hun ville og sa det hun mente. Hun var ikke redd for konsekvenser og likte å sette folk på plass. Hun var selve krydderet i boka.

Jeg sluttet å telle dager er en varm og vemodig roman om sykdom og fortvilelse. Det å holde ut selve livet. Selv om jeg likte boka, ble den dessverre ingen favoritt. Jeg savnet mer spenning og overraskelser (noen ble dessverre altfor åpenlyse), og noen skrivefeil her og der som irriterte, men bortsett fra det var dette en fin og stødig roman fra en mørk epoke.

Fantasy:

Guy Gavriel Kay - Tigana
Joe Abercrombie - The First Law:
- The Blade Itself
- Before They Are Hanged
- Last Argument of KIngs
Patrick Rothfuss - The Kingkiller Chronicle:
- The Name of the Wind
- The Wise Man's Fear

Historiske romaner:
Robert Graves - I, Claudius
Hilary Mantel - Thomas Cromwell-trilogien:
- Wolf Hall
- Bring Up the Bodies

Danske Dea Trier MørchsVinterbarn var veldig populær da den kom på 1970-tallet - hele handlingen foregår (hvis jeg husker rett) på en barselavdeling. Forfatteren beveger seg fra seng til seng blant barselkvinnene og forteller deres historier. Du kan garantert få tak i boken på et hvilket som helst bibliotek (i alle fall har de helt sikkert hatt den i hyllene) - eller lese den digitalt på nasjonalbibliotekets nettsider. Såvidt jeg husker, var det endel om fødsler, barsler og småbarnsfamilieliv i andre av bøkene hennes også.

For øvrig var Dea Trier Mørch utdannet billedkunstner, og det er hennes egne grafiske arbeider som du kan se på omslagene (og på illustrasjoner inne i bøkene også).

Og så husker jeg at den norske lyrikeren Cathrine Grøndahl fikk fantastiske anmeldelser for noen år siden av en diktsamling om fødsel og barseltid.... men tittelen husker jeg ikke. Redigert for å tilføye: Et raskt boksøk avdekket tittelen: Jeg satte mitt håp til verden heter boken. Bokdatabasens omtale siterer forresten flere av anmelderne - jeg har ikke lest boken selv, men det ser ut som om den kan være noe for deg?

• Ja, og så har norske Toril Brekke skrevet en romantrilogi om jordmoren Sara, Ålesunds første jordmor - det er historiske romaner fra 1800-tallets slutt. Første bok heter Sara, neste er Brostein, og .... nei, så lurer jeg på om Brekke begynte på utvandringsromansyklusen sin i stedet? Men de to første har jeg lest, og dem kan jeg anbefale.