Bokelskere.no

Jeg har i alle år styrt unna historiske romaner, har synes de har vært kjedelige. Etter at jeg ble kjent med han som nå er min ektemann, har jeg gitt slike bøker en sjanse siden han er glad i de. Og jeg har de siste årene skjønt at jeg har gått glipp av masse! Denne boka kjøpte jeg selv (altså ikke lånt den av han), og den fenget fra første side. Intriger, romantikk, dramatikk, ja alt på en gang. Strålende!

Vil vel anbefale alt av Margaret Atwood. Så og si alt jeg har lest av henne (begynner å bli en del bøker nå), handler om kvinners rolle i sterkt patriakalske samfunn, om det enn er historiske romaner, samtidsromaner eller romaner satt til fremtidssamfunn. Hun er dessuten drivende god på historie og språk.

Jeg tror du har helt rett, Strindin. Dette er en problemstilling jeg har hatt "i kikkerten" ganske lenge, spesielt de siste par årene, og for å holde oss til Norge akkurat nå, ser jeg en klar tendens til at kvinnelige forfattere som var virksomme - la oss si før 1970 (litt tilfeldig valgt skjæringspunkt), nå har gått i glemmeboken. Dét skjer naturligvis også med mannlige forfattere, men tenk selv: hvor mange "eldre" kvinnelige forfattere kan du ramse opp, og hvor mange mannlige? Jeg får iblant raptuser der jeg graver litt for å finne info om "eldre" forfattere jeg snubler over, og om jeg synes det er interessante forfattere, og ikke finner noe om dem på Wikipedia, så legger jeg informasjonen jeg har funnet ut der. Veldig ofte er det de kvinnelige forfatterne det mangler oppslag om på Wikipedia!Lizzie Juvkam er en av de "nyeste oppdagelsene" mine - jeg har ennå ikke lest noe av henne, men har funnet ut at hun i samtiden fikk veldig gode kritikker. Hun fikk til og med et forfatterstipend som ser ut til å henge ganske høyt, i hvert fall er nesten alle de andre navnene på listen over mottagere, folk som i mine øyne er "crème de la crème" blant norske forfattere. Men Lizzie Juvkam - jeg hadde ikke hørt om henne en gang!

Jeg mener jo ikke at bøker har kvalitet bare fordi de er skrevet av kvinner, absolutt ikke - og noen bøker er definitivt utdatert få år etter at de er skrevet. Men at vi går glipp av en dimensjon av virkeligheten, om vi ikke leser "eldre kvinnelige forfattere" i like stor grad som "eldre mannlige forfattere" - dét er jeg HELT sikker på.

Jeg kan nevne en annen forfatter, som kanskje flere av oss har hørt om: Barbra Ring. På Wikipedia står det blant annet:

I Nytt norsk forfatterleksikon karakteriseres hennes forfatterskap for voksne som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi.»

Nå har jeg bare lest et fåtall av Barbra Rings bøker - og de fleste jeg har lest, er barnebøker. Men jeg blir provosert over en slik karakteristikk - jeg synes den smaker av mannssjåvinisme, ærlig talt. "Uten noen varig verdi"??? Det er greit at noen bøker blir utdatert med årene, og det utkommer til enhver tid uhorvelig mange forglemmelige bøker. Men "uten noen varig verdi" - jeg misbilliger den ovenfra-og-nedad-tonen, og synes den er blir veldig paternalistisk. Barbra Ring var en kjempepopulær forfatter i sin samtid, og det er interessant å sammenligne med omtalen i utdypningsartikkelen i Store Norske Leksikon:

Barbra Ring debuterte som voksenbokforfatter 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Senere skrev hun flere historiske romaner, bl.a. Leken på Ladeby og Leken blir liv, delvis bygd på kulturhistorisk familiestoff. Likevel er det først og fremst psykologiske konflikter hun skildrer, både her og i de mange samtidsromanene. Det kan dreie seg om kjærlighetskonflikter mellom mann og kvinne, men like ofte om forhold mellom foreldre og barn, og om hvordan barn kan lide under de voksnes uforstand. Motsetningen by–land står sentralt i en rekke av bøkene; det likevektige, rotekte bygdelivet verdsettes langt høyere enn det hektiske, tradisjonsløse bylivet. Romanene er av ujevn kvalitet, men de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter. I Før kulden kommer skildres ekteskapet mellom en blottende ung pike og en eldre, erfaren mann, og hva som skjer da kvinnen vekkes erotisk av en annen mann. Så tidlig som 1916, i romanen Under seil, skildrer Barbra Ring en uskjønn kvinnes problematiske psyke via en fint gjennomført indre monolog-teknikk. Med sin velutviklede og ujålete sans for språklige nyanser var hun også med på å fornye det norske bokmålet.

Jeg for min del har likt det jeg har lest av Barbra Ring så langt, kommer til å lese mer (når jeg kommer over bøkene hennes i brukthandelen, kjøper jeg dem), og akkurat NUH! skal jeg gå tilbake til Wikipedia-artikkelen om Barbra Ring og referere til SNL-omtalen som motstykke til sitatet fra Norsk forfatterleksikon...

Bra tema for en tråd, Strindin!

*Tilføyelse: Jeg tok en titt på tysk Wikipedias artikkel om Barbra Ring - slående hvor mange av bøkene hennes som ble gitt ut på tysk, gitt. Men så var hun da også bl.a. oversetter av Stefan Zweigs "Maria Stuart" til norsk, så jeg visste at hun hadde en "link" til tyskspråklig litteratur... Jeg anbefaler ellers VIRKELIG å lese SNL-artikkelen om Barbra Ring (lenke lenger opp)!!!*

Bestilte denne nå,fikk den som gave fra bokklubben, og virker jo som den er verdt å lese etter din anmeldelse:-)Gleder meg til å lese den, historiske romaner får jeg mer og mer sansen for.

Anbefaler Vera Henriksens bøker. Jeg elsker også historiske romaner og disse var noen av de første jeg leste.

Hva med Phillippa Gregory sine bøker? Det er bare kommet to på norsk, men hun har skrevet mange historiske romaner på engelsk. Bøkene er fantastiske, og ikke så "jentete" som coveret kan tilsi..

Vil også nevne "oppløsning" som er starten på en triologi. Har akkurat kjøpt første boken selv og gleder meg til å starte. :)

Jeg er akkurat ferdig med den tredje boken (Lenker) i serien om Julie av Anne Karin Elstad. Skal starte på "Fri":) Flotte realistiske historiske romaner:)

Enig! Jane Austen romaner er derfor ikke historiske romaner, mens Sigrid Undsets midderlalderromaner er historiske romaner.

Google det da vel. Det har jeg gjort, og det var opplysende. Det ligger en oppgave fra Høyskolen i Oslo der som gir eksempler på historiske romaner.

Kommer vel an på hva personen er vant til å lese fra før. Liker man å lese tunge, historiske romaner kan man vel ta for seg av de billedlig og bokstavelig talt tyngste fantasybøkene. Veien fra Kristin Lavransdatter til A Song of Ice and Fire er ikke så lang, egentlig.

Er man derimot en krimelsker eller Irving-fantast, for eksempel, kan man jo prøve seg på noe av Neil Gaiman eller Terry Pratchett. Eller Harry Potter. Eller Hobbiten.

Eller kanskje man skal begynne å lese sci-fi og få en greiere overgang til fantasyen på den måten.

Eller kanskje man bare skal fortsette å lese krim.